
|
![]() |
Klima i byerLes mer |
Hva kan gjøres for å motvirke sur nedbør?Alle kan gjøre noe for å begrense sur nedbør eller bidra til å redusere virkningene. Virkemidlene kan være blant annet internasjonale avtaler, kalking av jordsmonn og vann, samt energisparing.
|
To retninger Forsøk på å motvirke sur nedbør kan deles i to grupper:
|
Mange nye teknologier har blitt utviklet for å redusere forurensende utslipp i lufta. Disse kan benyttes før, under eller etter forbrenningen.
|
![]() |
|
|
![]() |
Nitrogendioksidutslipp fra biler kan reduseres ved å bruke en katalysator. En katalysator omdanner nitrogenoksider til ufarlig nitrogengass. Figurene 3 og 4 forklarer hvordan en katalysator fungerer. |
|
![]() |
|
Internasjonalt samarbeid Bekymring på slutten av 70-tallet førte til en internasjonal innsats for å identifisere årsakene og virkningene av grenseoverskridende transport av luftforurensning. På 1980-tallet ble det utfør mye slik forskning i Europa og Nord-Amerika. Internasjonal lovgivning på 80- og 90-tallet har ført til store reduksjoner i SO2-utslipp i mange land, men nedgangen i NOx-utslipp har dessverre vært mye mindre.
|
|
![]() |
I 1979 implementerte FNs Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE) Konvensjonen om langdistanse grenseoverskridende forurensning (bedre kjent som Geneve-konvensjonen). I 1985 godkjente de fleste UNECE-landene ”Protokoll om Reduksjon av Svovelutslipp” som innebærer at SO2-utslippene skal reduseres med 30% (fra 1980-nivåer) innen 1993. Dette ble kalt 30%-klubben. Alle landene som skrev under på protokollen klarte å oppnå reduksjonen, og flere andre land har også nådd målene senere.
|
Sofia-protokollen for reduksjon av NOx-utslipp ble godkjent i 1988. Den er basert på 1987-nivåer. Flere land ser ikke ut til å nå målene i Sofia-protokollen på grunn av økt bilbruk, selv om EU-lovgivning krever at biler bygd etter 1993 har katalysator. I juni 1994 skrev en rekke europeiske land under på den ”Andre Protokoll om Svovelutslipp”. Dens hovedmål var å redusere forsurende utslipp til et nivå der den kritiske belastningen ikke overskrides, det vil si å redusere svovelutslipp med 70-80% innen år 2000 (i forhold til 1980). Den siste UNECE Konvensjonen om langdistanse grenseoverskridende forurensning ble underskrevet av 27 land i desember 1999. Gøteborgprotokollen, med hensikt å minske forsuring, eutrofiering og bakkenært ozon, har som formål å redusere utslipp av fire typer forurensning: SO2, NOx, flyktige organiske forbindelser (VOC) og NH3, ved å sette en utslippsgrense for hvert enkelt land som skal nås innen 2010.
|
Nøytralisering av virkningene |
|
![]() |
Når den sure nedbøren alt har oppstått, er alt vi kan gjøre å forsøke å nøytralisere virkningene. Man må handle raskt dersom man skal oppnå noe i det hele tatt og den mest brukte metoden er kalking. |
Naturlige og kunstige buffere Surhetsgraden i vann og vassdrag er sterkt påvirket av mengden kalkstein i nedbørsfeltets berggrunn. Elveleier og innsjøbunner som består av kalkstein, blir gradvis oppløst av det sure vannet og nøytraliserer syren. I dag er kalking av vannet eller nedbørsfeltet med natronlut (NaOH) eller lesket kalk (Ca(OH)2) den mest brukte metoden for å reversere forsurningen i ferskvann. Kalking øker pH-verdien i vannet og gjør at aluminium og andre metaller skiller seg ut av løsningen og faller til bunnen som metallrike sedimenter. Dette forbedrer forholdene for organismer som lever i overflaten, men forverrer miljøet for organismer som lever på bunnen. Sure innsjøer i Norge, Sverige, USA og Canada har blitt restituert på kort sikt ved kalking. Kalking i stort omfang er imidlertid dyrt. Kalking gir bare en midlertidig løsning. Det er mye bedre å stanse problemet allerede ved kilden, ved å redusere utslipp av forsurende forurensning, svoveldioksid og nitrogenoksider. .
|
Om denne siden:Forfatter: Anita Bokwa - Jagiellonian University, Cracow, Poland |