Nedre atmosfære 

Innføring

Hva består den troposfæriske lufta av?

Lufta er en blanding av noen dominerende gasser og et stort antall sporgasser, hvorav noen er viktige for klimasystemet på jorda.

Gassfasen

Luft er usynlig, men det betyr ikke at den ikke består av noe. Et synlig stoff kan gå over til å bli usynlig, slik det skjer med f eks vann:  Når du ser dogg på gresset om morgenen, vet du at den forsvinner så snart solstrålingen blir sterkere utover dagen. Doggen fordamper – det vil si at den går fra flytende form (vann) til gassform (damp).

Tørr luft består av omlag 78% nitrogen, 21% oksygen og 1% argon. Disse gassene kan også gå over i flytende form. Men for at det skal skje, må temperaturen være under -150^oC, noe som ikke forekommer naturlig på jorda. Derfor er lufta i gassform, og usynlig for våre øyne.

Partikler

Når vi ser bilder av en sandstorm i Sahara er det innlysende at det er store mengder sand og støv i lufta. Det kanskje ikke så vanskelig å tenke seg at det samme er tilfelle dersom industri- eller bilutslipp slippes ut i lufta i byene. Men selv den reneste lufta på svært avsidesliggende steder, som i Antarktis eller over havet, inneholder små partikler.

Disse partiklene kan enten dannes av svovelsyre, vanndamp eller andre forbindelser som kondenserer fra gassform, eller tilføres lufta direkte. Partikler er viktige for hvordan klimasystemet på jorda fungerer. De er nødvendige for å danne skyer og kan også hindre stråling fra sola i å nå jordas overflate.

Vanndamp

Når vi summerer bestanddelene i lufta, snakker vi om helt tørr luft uten noe vann i. De gassene det er mest av i lufta (nitrogen, oksygen og argon) utgjør til sammen nesten 100% av tørr luft, og det er kun sporgasser i svært små mengder som utgjør resten. Den viktigste er karbondioksid med 0,037%. Vanndamp er imidlertid svært ujevnt fordelt i atmosfæren. Avhengig av de klimatiske forholdene og temperaturen varierer innholdet av vanndamp i lufta fra 0,1% til 4% i troposfæren. Over tropopausen (den høyere atmosfæren, stratosfæren) er luftfuktigheten nesten fraværende. Kald luft kan ta opp mindre vanndamp enn varm luft.

Sporgasser

Det er ikke så lett å forestille seg, men mange klimatiske prosesser avhenger av sporgasser som forekommer i svært små mengder i atmosfæren, det vil si et par molekyler for hver million eller til og med milliard molekyler. Når man snakker om så små konsentrasjoner er det vanlig å bruke måleenheten ppm (parts per million). 1 ppm tilsvarer ett enkelt molekyl blant en million andre molekyler. (Det er for øvrig mer riktig å bruke betegnelsen 1µmol/mol enn 1 ppm.)
 
Andelen av drivhusgassen karbondioksid (CO²)  i lufta har økt fra 280 ppm i førindustrielle tider, til omlag 370 ppm i dag, og fortsetter å stige på grunn av menneskelige aktiviteter. Den viktigste menneskelige aktiviteten som bidrar til å øke andelen CO² i lufta, er forbrenningen av fossilt brennstoff. To andre viktige drivhusgasser er metan (1,7 ppm) og ozon (varierer rundt 0,04 ppm). I tillegg er det tusenvis av organiske og uorganiske gasser som slippes ut av planter (blant annet gasser som gjør at blomstene dufter), i industrielle prosesser (f.eks. løsningsmidler) eller dannes i kjemiske prosesser i atmosfæren. Disse gassene bidrar til en svært sammensatt kjemi, spesielt i den laveste delen av atmosfæren, troposfæren.

Relaterte sider:

Les mer om mengden sporgasser i atmosfæren:
Nedre atmosfære – Les mer – Gasser i atmosfæren – Fordeling og konsentrasjon
Les mer om andre partikler:
Skyer og partikler – Innføring – Partikler

Om denne siden:

Forfatter: Dr. Elmar Uherek - Max Planck Institute for Chemistry -  Mainz / Tyskland
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Katja Mannschreck - GAW Hohenpeissenberg - 2003-08-07 og Dr. Gerd Folberth - Meteorological Service of Canada / Univ. of Victoria - 2003-08-10
Pedagogisk utprøving: Michael Seesing - Uni Duisburg - 2003-07-02
Sist oppdatert: 2004-06-12  Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger