> Norsk > Climate Encyclopaedia > Klima i byer > innføring > 1. Luftforurensing > - Negative virkninger
|
 |
|
Negative virkninger av luftforurensningLuftforurensning har både lokale og globale virkninger. Skadelige stoffer som slippes ut i atmosfæren beveger seg på tvers av landegrenser med vinden. Derfor er internasjonalt samarbeid nødvendig for å forbedre luftkvaliteten.
|
|
Eksempler på globale negative virkninger av luftforurensning er økt drivhuseffekt og hull i ozonlaget. Smog og sur nedbør er de best kjente lokale effektene, og de merkes først og fremst av folk som bor i urbane områder. Luftforurensning er ofte helseskadelig og kan forårsake økonomiske tap.
|
|
|
La oss se nærmere på luftforurensning i byer. På grunn av utslipp fra forskjellige kilder kan følgende stoffer finnes i lufta i urbane områder: svovel- og nitrogenoksider, hydrokarboner (stort sett fra trafikk og raffinerier), karbonmonoksid, tungmetaller (fra trafikk og industri), støv og sot. Andelen av enkelte typer forurensning varierer. I industrilandene er ikke lenger svovel den største trusselen. Luftkvaliteten i et område måles som konsentrasjonen av forurensninger i lufta. |
SmogI mange byer overskrider konsentrasjonen av luftforurensning de lovlige grensene, og såkalte smogadvarseler blir sendt ut. Ordet ”smog” kommer av en kombinasjon av de engelske ordene smoke (røyk) og fog (tåke) og ble oppfunnet rundt 1911 av fysikeren Harold Des Voeux. Det finnes to typer smog: |
- London-typen forårsakes først og fremst av luftforurensning fra forbrenning av kull, samt utslipp av svoveldioksid (SO2) og støv. Denne typen forurensning blandet med tåke, kan danne små dråper av svovelsyre (H2SO4) som svever i lufta. I 1952 overskred konsentrasjonen av SO2 3,5 mg per 1m3 luft (eller 3500 µg per 1 m3) under et tilfelle av smog i London. Dette førte til store mengder sykdomstilfeller (1 mg er 0.001g; en annen måleenhet er 1 µg, som tilsvarer 0.000001 g. 1 g er altså det samme som 1000 mg eller 1000000 µg). London-typen inntraff første gang i 1850-årene og forekommer i dag ganske sjelden i vestlige land. I 2001 var den gjennomsnittlige konsentrasjonen av SO2 3 µg/m3 i Barcelona (Spania), 4 µg/m3 i München (Tyskland), 7 µg/m3 i London (Storbritannia – data fra 1999) og 13 µg/m3 i Warszawa i Polen. Verdiene kan imidlertid stige kraftig på enkelte dager. De høyeste verdiene i løpet av en time i 2001 var 211 µg/m3 i Warszawa, 106 µg/m3 i London (data fra 1999), 70 µg/m3 i Barcelona og 17 µg/m3 i München.. |
|
|
- Los-Angeles-typen (fotokjemisk smog), forekommer på solfylte dager og skyldes hovedsakelig utslipp fra trafikk. Nitrogenoksider i eksosgass og hydrokarboner (fra forskjellige menneskeskapte og naturlige kilder) reagerer på grunn av sollyset og produserer en skadelig blanding av aerosoler og gasser. Fotokjemisk smog inneholder ozon, formaldehyd, ketoner og peroksiacetylnitrat. Ozon kan nå en så høy konsentrasjon som 12 ppm i stratosfæren, mens det vanligvis ikke overskrider 0,04 ppm ved jordas overflate. Alle de nevnte stoffene irriterer øynene og skader luftveissystemet. De påvirker også vegetasjon. Denne typen smog er ganske vanlig i store byer om sommeren. Den har til en viss grad erstattet London-typen i mange byer etter 1960, i vest-Europa siden 1980. |
|
|
|
|
Støv og sotEt annet problem i byene er partikler (bl a støv og sot). Heldigvis har modernisering av industrianlegg og flytting av tungindustri ut av byene bidratt til at utslippene er mye mindre i dag enn de var for noen tiår siden. I 1999 var konsentrasjonen av partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer 21,8 µg/m3 i London, 29,5 i Budapest, 43,3 i Roma, 44,4 i Sevilla og 45,4 i Krakow. Til sammenlikning: i Krakow på 70 og 80-tallet overskred konsentrasjonen 100 µg/m3, og om vinteren til og med 200 µg/m3, på grunn av utslipp fra stålverket og kraftverket. Grunnen til denne nedgangen skyldes at anleggene har blitt modernisert og at produksjonen er mindre – dette har ført til en betydlig forbedring av luftkvaliteten.
|
GrenseverdierFor hver type forurensning er det fastsatt grenseverdier for konsentrasjonen som ikke skal overstiges. Dersom konsentrasjonene blir for høye, kan luftforurensning være svært helsefarlig og til og med dødelig. I EU-landene ble grenseverdiene og advarselsverdiene for omgivelsesluft fastsatt med direktivet 96/62/EC 27 september i 1996. Detaljerte reguleringer ble inkludert i de tre EU-direktivene: 1. 1999/30/EC 22 april, 1999; 2. 2000/69/EC 16 november, 2000, og 3. 2002/3/EC 12 februar, 2002. |
|
|
|
|
For nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), bly (Pb) og partikler med diameter under 10 µm (PM10) , oppgis grenseverdiene som gjennomsnittlige verdier i løpet av et år. Det vil si at konsentrasjonen kan overskride grenseverdiene noen dager, mens andre dager bør konsentrasjonen være mye lavere. |
For ozon (O3) og karbonmonoksid (CO), er de gitte grenseverdiene oppgitt som gjennomsnittlig konsentrasjon i løpet av 8 timer. Disse gassene er svært giftige for mennesker, selv i små mengder og korte eksponeringsperioder (tiden mennesker er utsatt for gassene). Som du ser på figur 7, er de lovlige mengdene ozon mye mindre enn for CO. Ozon som befinner seg i lufta i nærheten av bakken, vanligvis dannet under fotokjemisk smog, er skadelig for mennesker, mens ozon i stratosfæren beskytter livet på jorda mot UV-stråling fra sola. |
|
|
|
|
AdvarselsverdierFor NO2, SO2 and O3, er det fastsatt advarselsverdier i tillegg til grenseverdiene. Disse advarselsverdiene oppgis som gjennomsnittlig konsentrasjon i løpet av 1 time. Dersom disse verdiene overskrides, bør myndighetene først informere befolkningen i området og deretter sette i verk tiltak for å begrense konsentrasjonen av de giftige stoffene i lufta, for eksempel ved å begrense trafikken eller å senke produksjonen i industrianlegg for en tid. |
|
Relaterte sider: Mer informasjon om den økte drivhuseffekten og hull i ozonlaget: |
|
Om denne siden:Forfatter: Pawel Jezioro, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland |