Klima i byer

Innføring

Områder som er truet av luftforurensning  

Lufta i tett befolkede og urbane områder inneholder alltid uønskede stoffer, men noen ganger kan ulykker eller katastrofer i industrien føre til at områder med relativt ren luft plutselig blir svært forurensede.

Som beskrevet i teksten ”Hva er luftforurensning” finnes det forskjellige typer forurensning, hvorav noen bare påvirker klimaet lokalt eller regionalt, mens andre har en global effekt. De lokale virkningene av forurensning er blant annet helseskader (lokalt) og forringelse av jordsmonn, vann og vegetasjon (regionalt).

Luftforurensning: et internasjonalt problem

Vind kan bringe med seg luftforurensningen fra et område til et annet, og virkninger fra et forurensende utslipp kan være synlig langt unna kilden. Et godt eksempel er det såkalte ”Svarte triangelet”, som befinner seg i grenseområdet mellom Tyskland, Polen og Tsjekkia. Der ligger det tre store lignittfelter: Turoszowfeltet, Lusatiafeltet og Nord-Tsjekkiafeltet, sammen med syv kraftverk som totalt produserer 16,000 MW. I 1989 sto dette området, som er så lite som 32,400 km²,  for 30% av det totale europeiske SO₂-utslippet. Det bidro dermed sterkt til sur nedbør (se også ”Områder som er truet av sur nedbør”). Det forårsaket det største kjente europeiske tilfellet av ødeleggelse av fjellskog, som inntraff i Sudet-fjellene. I perioden mellom 1981 til 1987, ble 11,000 ha med granskog skadet, hvorav 10,000 ha var i de vestlige Sudety-fjellene. Samtidig ble totalt 15,000 ha med skog ødelagt nordvest i Tsjekkia og i Sachsen. Takket være samarbeid mellom disse tre landene, kunne tiltak for å forbedre det naturlige miljøet settes i verk på begynnelsen av 90-tallet. I 1992 ble et integrert nettverk av 43 automatiske målestasjoner etablert i Polen, Tsjekkia og Tyskland. Kildene for SO₂-utslippene ble begrenset ved modernisering av kraftverkene. Alle disse tiltakene, samt den økonomiske krisen og nedgangen i industriell produksjon som rammet de sentraleuropeiske landene, minker utslippene av skadelige stoffer i regionen hvert år.

2. Utslipp av støv, SO₂ og NO_x i ”det Svarte Triangel”-området.
Klikk på diagrammene for å forstørre!
Kilde: Inspectorate of Environmental Protection in Wroclaw. Branch Jelenia Gora.

Industrielle katastofer

Teknologisk risiko er et element som har fulgt den industrielle utviklingen fra fødselen av. I alle anlegg kan det opptre teknisk svikt, og menneskene som jobber ved anleggene kan alltid gjøre feil. Når det oppstår en industriell katastrofe, kan atmosfæren bli forurenset med svært giftige kjemikalier eller radioaktive stoffer, som etter ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986.

Her er noen eksempler på industrielle katastrofer og deres virkninger:
- 1930 - Smog i Mosa-dalen (Belgia), luftforurensning med svoveloksider (SO_x), førte til flere hundre dødsfall.
- 1948 - Donora (USA), smog drepte 20 personer.
- 1950 - Pozza Rica (Mexico), ukontrollerte utslipp av hydrogensulfid (H₂S) under en maskinsvikt, førte til forgiftning av over 300 personer, hvorav 22 døde.
- 1952 - Smog i London, 4 000 mennesker døde.
- 1984 - Kjemisk katastrofe i Bhopal (India), 3 400 personer døde, 600 000 personer ble forgiftet.
- 1986 - Tsjernobyl-ulykken (tidligere Sovjetunionen, nå Ukraina), som skyldtes et katastrofalt feilslått eksperiment, fikk enorme konsekvenser. 31 personer døde den første uken etter eksplosjonen, men selv i dag er ikke det eksakte antallet ofre kjent. Det er anslått at flere millioner mennesker lider av sykdommer forårsaket av den radioaktive strålingen: kreft (en økning av kreft i skjoldbruskkjertelen er blitt observert i det omkringliggende området), svikt i immunforsvaret osv. Store områder (inkludert Norge) forble forurenset i mange år.
- 1991-92 - brann i oljebrønner under krigen i Kuwait og Irak.

Relaterte sider:

Hva er luftforurensning? – les mer her:
Klima i byer – Innføring – Luftforurensning – Hva er det?
Lær mer om områder som er truet av sur nedbør her:
Klima i byer – Innføring – Sur nedbør – Områder som er truet av sur nedbør 

Om denne siden:

Forfatter: Pawel Jezioro, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland
Takk til: Grzegorz Wawrejko
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Barbara Obrebska-Starkel - Jagiellonian University - Cracow / Poland - 2003-06-20 og Dr. Marek Nowosad - Maria Curie-Sklodowska University - Lublin / Poland - 2003-06-16
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
sist oppdatert: 2004-12-17