> Norsk > Climate Encyclopaedia > Været > innføring > 2. Sirkulasjons-systemer > - El Niño
|
 |
VæretInnføring |
El Niño og La Niña - globale virkningerEl NiñoNormalt er strømforholdene i Stillehavet slik at kaldt vann strømmer nordover langs kysten av Sør Amerika og deretter langs Ekvator mot de vestlige delen av Stillehavet (Indonesia). El Niño er en storskala periodisk endring av klima i det tropiske Stillehavet ved at varmt vann strømmer østover langs Ekvator og gir en periodisk oppvarmingen i hav-land temperaturene. Fenomenet inntreffer vanligvis rundt juletider (det er grunnen til navnet El Niño, som betyr Jesusbarnet på spansk) og varer i flere (9-12) måneder.
|
El Niños virkninger på været 1/a. I løpet av vinteren 1997/98 påførte vinddrevne bølger og unormalt høy sjø San Fransisco Bay-området skader for hundrevis av millioner dollar. Forskere fra U.S. Geological Survey (USGS) har nylig analysert vannmiddelstanden fra de siste 100 årene og funnet ut at den unormalt høye vannstanden i 97/98 var en direkte følge av det atmosfæriske fenomenet El Niño.
|
|
|
|
|
Over 35,000 mennesker har blitt evakuert og nærmere 7,000 er fortsatt isolert på grunn av oversvømmelsen i Paraguayelven. Uvanlig kraftig regnvær i forbindelse med El Niño-fenomenet har forårsaket oversvømmelser som har berørt 60,000 mennesker i Paraguays hovedstad, Asuncion og provinsene Concepcion, Alberdi, San Pedro, Presidente Hayes og Alto Paraguay.
|
Den varme havstrømmen under El Niño øver en stor påvirkning på været rundt om på kloden. De klimatiske virkningene av El Niño kan forårsake økt nedbørsmengde, oversvømmelse og kraftigere stormer, men også tørke og noen ganger voldsomme branner. Når ikke El Niño er i virksomhet, er temperaturene i vannoverflaten i det tropiske Stillehavet omlag 6 – 8o C høyere i vest enn i øst. Denne temperaturforskjellen kommer hovedsakelig av passatvindene som blåser fra øst mot vest, og tar med seg det varme overflatevannet (overflatevannet blir stadig varmere når det beveger seg vestover på grunn av den forlengete eksponeringen for sola).
|
|
|
 |
|
|
3. Dette bildet viser overflatetemperaturene i absolutte verdier - oCelsius og oFahrenheit – i november 2003. Klikk på bildet for å forstørre! Utenfor den søramerikanske vestkysten ser du det relativt kalde vannet fra Humboldt-strømmen. Høsten 2003 var det ikke El Niño-forhold.
|
Vinden som blåser vannet mot vest er årsaken til at havet står omlag en halv meter høyere ved Indonesia enn ved Ecuador. På grunn av denne høydeforskjellen begynner det å stige opp kaldt vann fra dypet i øst for å minske forskjellen (figur 4 a). Dette kjølige vannet er rikt på næringsstoffer og svært viktig for fiskerne. (De to figurene 4 a + b viser en 3D-modell av Stillehavet, det Amerikanske kontinentet til høyre og Australia til venstre.) |
|
|
I El Niño-år derimot, gjør de svekkete vindene at hele det tropiske Stillehavet får varmt overflatevann. Dette fører til at mye mindre av det kalde vannet som vanligvis stiger opp fra havdypet når overflaten. Fiskebestandene og planteliv i havet blir kraftig redusert som følge av det unormalt varme vannet. Enda viktigere er det at atmosfæren blir ustabil, slik at nedbørsmønstre og vær over hele kloden påvirkes. El Niño-fenomenet finner sted hvert 2-7 år. |
|
|
|
La Niña I motsetning til El Niño er La Niña (pikebarnet) kjennetegnet ved at overflatevannet i det sentrale og østlige tropiske Stillehavet er kaldere enn normalt.
|
La Niña fører til at passatvindene som blåser mot vest tiltar i styrke, og at det flyter mer kaldt vann opp fra havdypet langs ekvator og ved vestkysten av Sør-Amerika. Overflatetemperaturene faller omlag 4oC under gjennomsnittet. La Niña gjør atmosfæren svært stabil og fører ofte med seg klimatiske effekter som er helt motsatt av El Niño. Fenomenet inntreffer omtrent halvparten så ofte som El Niño. |
|
|
|
I tidsrommet mellom 1950 og 1997, var El Niño tilstede 31% av tiden, La Niña 23% og omlag 46% av perioden var normal. El Niño inntreffer gjennomsnittlig hvert 3 til 5 år. Basert på historiske data har intervallet variert mellom 2 til 7 år. Siden 1975 har La Niña inntruffet omtrent halvparten så ofte som El Niño. Det vil si at La Niña kan følge etter en El Niño-episode, men ikke gjør det hver gang. La Niña-fenomenet varer vanligvis 9-12 måneder, men enkelte episoder kan vedvare så lenge som to år. Man begynte å fatte interesse for La Niña mye senere enn El Niño, fordi dens virkning på fiskeriene heller er fordelaktig enn ødeleggende. Det ble imidlertid større interesse for fenomenet blant forskere etter de mer utstrakte konsekvensene på 1980-tallet. |
|
De globale konsekvensene av El Niño og La Niña De globale konsekvensene av de to fenomenene gjelder først og fremst Stillehavsbassenget og langs ekvator. Effektene er grovt sett motsatte av hverandre. Figurene over og under viser hvordan La Niña og El Niño påvirker temperatur og nedbør.
|
|
|
|
|
|
I tropene flytter tordenværet seg østover under El Niño. Forflytningen østover fra Indonesia og ut i det sentrale Stillehavet fører til unormalt tørre forhold over nordlige Australia, Indonesia og Filippinene i begge årstidene. Også sørøstlige Afrika og nordlige Brasil får tørrere forhold enn vanlig i løpet av den nordlige vinterårstiden. I løpet av den nordlige sommerårstiden faller ned mindre monsunregn enn vanlig i India, særlig i nordvest hvor avlingene blir negativt påvirket. Langs vestkysten av tropiske Sør-Amerika og ved subtropiske breddegrader i Nord-Amerika og Sør-Amerika blir forholdene våtere enn normalt under El Niño.
|
|
Under en El Niño-vinter er vanligvis lavtrykkssystemene på de midtre breddegrader mer kraftige enn normalt i den østlige Nord-Stillehavet. Disse lavtrykkssystemene pumper unormalt varm luft inn i vestlige Canada, Alaska og nordspissen av USA. Stormer pleier også å være ekstra kraftige i Mexico-gulfen og langs sørøstkysten av USA og det blir våtere forhold enn vanlig i regionen. El Niño og La Niña har ikke en like tydelig påvirkning på været i Europa. Det betyr ikke at fenomenene ikke påvirker værforholdene i Europa, men koblingen er ikke like sterk.
|
Om denne siden:Forfatter: Vera Schlanger - Hungarian Meteorological Service
|
|
Lenker:http://geology.wr.usgs.gov
|