espere > Norsk > Climate Encyclopaedia > Været > innføring > 3. Værvarsling i folketroen > - Planter og dyr

Været

Innføring

Korttidsvarsel ved hjelp av planter og dyr

Kan dyr og planter hjelpe til å forutsi været eller andre naturlige hendelser? I følge mange folkemeteorologiske tradisjoner kan de det – og i noen tilfeller er forskerne enige. Det er mye som tyder på at katter og hunder fornemmer en umiddelbart forestående tornado eller et jordskjelv. Fugler slutter å fly og spiser mye før det begynner å regne. Griser og ekorn sanker løv og annen isolasjon for å holde varmen før det blir kaldt.

Ved å studere planter og enkelte sopparter, kan man noen ganger forutsi sannsynligheten for vått eller tørt vær svært presist. Vassarve, løvetann, strandvindel (og andre vindelplanter) og tulipaner bøyer kronbladene sine før det begynner å regne. Sopp, mose og tang påvirkes også av fuktig luft. Tang som sitter fast på steinene ved lavvann synes å svulme opp og se friskere ut i den fuktige lufta som kommer forut for regnvær.


1. Løvetenner.

Kilde: http://www.flowersandfauna.com/dandelionphotos.htm

 

Vi skal se på noe av den svært gamle folkemetorologien som henger sammen med planter og dyr og forklare hvorfor noen av forutsigelsene faktisk stemmer.



Katt – “Hvis katten slikker seg, blir været bra”  

Når været er pent og den relative fuktigheten er lav, samler katten opp elektrostatiske ladninger (statisk elektrisitet) når den kommer borti andre objekter. Kattehår mister lett elektroner, slik at katten blir positivt ladet. Når en katt slikker seg, blir pelsen mer ledende slik at den positive ladningen kan ”lekke” av katten.
Når det er pent vær under et høytrykk synker det tørr luft ovenfra. Den relative fuktigheten er lav og pelsen til katten blir en bedre isolator. Mange katter liker ikke å bli klappet når det er kaldt om vinteren, fordi det bygger seg opp elektrisk ladning som gir dem små støt som virker irriterende.
2. kilde: http://www.thepetprofessor.com/


 

Sirisser (en gresshoppe art) “Sirisser er termometre, de gnisser fortere når det er varmt og saktere når det er kaldt”

Sirisser er ekstremt nøyaktige termometere. Hvis man teller gnissingen deres i fjorten sekunder og legger til førti, får du temperaturen i Fahrenheit der hvor sirissen befinner seg.
 
 

3. Siriss
kilde: http://hortipm.tamu.edu/pestprofiles/other/cricket/cricket.html



4. kilde: http://free-stock-photos.com/

Fluer – Fluer biter mer før det begynner å regne.

Denne regelen gjelder ikke alltid, men insekter er ofte mer plagsomme når lufta er fuktig, fordi det er vanskeligere for dem å fly. Varme gjør at mennesker svetter, noe som gjør deg til et mer delikat mål for fluene. Disse to grunnene, pluss at kroppen slipper ut mer kroppslukt når det atmosfæriske trykket på kroppen blir mindre, gir mening til regelen om at fluer og insekter er mest plagsomme like før det begynner å regne.


 

 

Ku – ”A cow with its tail to the west, makes weather the best; A cow with its tail to the east, makes weather the least.”

Dette ordspråket fra New England har mye sannhet i seg, fordi dyr beiter med halen mot vinden. Dette er et naturlig instinkt, slik at dyret kan se angripere som kommer i motvind; vinden avslører angripere som kommer i medvind, fordi kua kan lukte dem. Så lenge en østavind er en regnvind og en vestvind er en godværsvind, kan dyrets hale være et tegn på været som kommer.



5. kilde: http://www.thepetprofessor.com/




 

6. kilde: http://www.edenpics.com/

Måke – ”Sea gull, sea gull, sit on the sand; It’s a sign of rain when you’re at hand.”

Generelt vil fugler oppholde seg mer på bakken under et lavtrykk enn under et høytrykk. Før en orkan ser man store fugleflokker på bakken. Kanskje det synkende lufttrykket eller lufttettheten gjør det så mye vanskeligere å fly. Det at det blir færre stigende luftstrømmer, gjør også at fuglene kanskje velger å hvile seg i stedet for å fly.
 
 

Blader – Når bladene viser baksiden, vil det begynne å regne.

Når trær vokser, faller bladene deres inn i et mønster avhengig av den fremherskende vinden. Når det kommer vindkast fra en annen retning (som ikke er den fremherskende vinden) blir bladene brettet bakover så man kan se den lyse undersiden. Slike vindkast kan varsle regn.
 
 

7. kilde: http://www.freefoto.com/index.jsp


 
Om denne siden:
Forfatter: Vera Schlanger - Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár - Hungarian Meteorological Service, Budapest
sist oppdatert 2003-12-12

 

Mer om folkmeteorologiske ordspråk (på engelsk):
http://www.wxdude.com/proverb.html
http://www.stalkingthewild.com/weather.htm
http://www.meds-sdmm.dfo-mpo.gc.ca/cmos/weatherlore.html
http://vathena.arc.nasa.gov/curric/weather/hsweathr/solutions.html
http://www.shoal.net.au/~seabreeze/weather.html
http://members.aol.com/Accustiver/wxworld_folk.html
http://www.windandweather.com/folklore/folklore8.html
http://www.pulseplanet.com/archive/Nov99/2007.html



© ESPERE-ENC 2013 | www.espere.net