|
Hvordan endrer
|
1. Endrer mennesker klimaet?Hvor kommer utslippene fra?Blant de klimagassene vi slipper ut, gir CO2 størst bidrag til den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten. CO2 er viktig fordi vi slipper ut store mengder av denne gassen, og fordi det tar lang tid før den forsvinner fra atmosfæren etter at vi har sluppet den ut. Siden den industrielle revolusjon har mennesker sluppet ut store mengder CO2 ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje, bensin og naturgass. |
De naturlige utslippene av CO2, blant annet fra planter som råtner, er mye større enn de menneskeskapte. Likevel er vårt bidrag avgjørende. Naturens egne utslipp inngår nemlig i et kretsløp av karbon mellom atmosfæren, havet og plantene på landjorda. For eksempel gir både råtnende trær og dyrs og menneskers utpust utslipp av CO2, mens levende planter og trær tar opp igjen tilsvarende mengder CO2 gjennom fotosyntese.
|
|
Når vi brenner fossile brensler, tilfører vi atmosfæren karbon som ikke tidligere var del av kretsløpet. Karbonet kommer fra lagre nede i bakken eller havbunnen som ellers ville blitt liggende i all overskuelig framtid. Når vi brenner kull, olje og gass blir det derfor mer karbon i kretsløpet. Dette gir et overskudd av CO2 som blir værende i atmosfæren i lang tid. |
|
Avskoging bidrar ogsåForbrenning av ved eller andre former for biomasse (døde organismer) gir også betydelige utslipp av CO2. Hvis nye trær eller planter får vokse der vi fjernet skogen eller vegetasjonen, vil de nye vekstene ta opp like mye CO2 som vi slapp ut ved forbrenningen, og kretsløpet vil være i balanse. Derimot kan permanent avskoging på flere måter bidra til styrket drivhuseffekt. Avskoging vil si å fjerne skog gjennom hogst, brann eller beiting uten at den erstattes med nye trær. Ved å ikke plante ny skog, forhindrer vi at CO2 i atmosfæren blir tatt opp av nye vekster, og mengden CO2 vil øke. På denne måten forskyver avskogingen balansen i karbonets kretsløp, og vi får forsterket drivhuseffekt. Uansett om restene i hogstfeltet brennes eller blir liggende og råtne, vil det gi utslipp av CO2. Når plantemateriale råtner frigjøres dessuten den svært kraftige, men forholdsvis kortlivede klimagassen metan (CH4). Både avskoging, jordbruk og avfallsdeponier (søplefyllinger) gir utslipp av metan. |
|
Metan bidrar ogsåSelv om CO2 er den viktigste klimagassen, hovedsaklig fordi det er så mye av den, er den ikke den eneste gassen vi er opptatt av. Metan (CH4) er også en veldig kraftig klimagass, selv om den er forholdsvis kortlivet. På samme måte som CO2, har metan både naturlige og menneskeskapte kilder. Metan frigjøres naturlig fra våtmarker og plantemateriale som råtner, mens mennesker bidrar med metanutslipp fra jordbruk, avskoging og avfallsdeponier (søppelfyllinger). Andre gasser som bidrar til menneskeskapte klimaendringer er lystgass (N2O) og fluor-holdige forbindelser fra industri (ofte betegnet HFK, PFK og SF6).
|
Rike land slipper ut mestDe største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som EU-landene og USA. For hver innbygger i de rike landene slippes det ut mange ganger så mye klimagasser som for hver innbygger i de fattigste landene (se figur 4). I tiden framover ventes en sterk vekst i utslippene i mange utviklingsland. Når vi regner med hvor mange mennesker det bor i de ulike landene, er Kina i dag det landet som totalt slipper ut nest mest, etter USA. India har økt utslippene med over 50 % siden 1990, og er nå rangert som nummer seks. Det er likevel svært langt igjen før u-landene tar igjen de rike landene når det gjelder utslipp per innbygger. |
|
Dette er den siste siden i dette kapittelet. Gå til oppgaveark. |