espere > Norsk > Climate Encyclopaedia > Havet > fordypning > 3. Gasser fra planteplankton > - Gassutveksling mellom havet og lufta

Havet

Les mer

Gassutveksling mellom lufta og havet

Gasser beveger seg både fra atmosfæren til havet og omvendt. De viktigste faktorene som påvirker gassutvekslingen er konsentrasjonsforskjellen mellom lufta og vannet, og vindhastigheten. Vi kjenner ennå ikke til alle faktorene som påvirker overføringen av gasser mellom havet og atmosfæren. Når vi vet mer, vil vi ha bedre forutsetninger for å forstå hvor viktig gassutvekslingen er for klimaet og kvaliteten på lufta vi puster inn.

 

Hvor mye klimaet vårt påvirkes av karbondioksid (CO2) avhenger av hvor mye CO2 det er i atmosfæren. Rundt en tredel av CO2-mengden som produseres når vi forbrenner fossilt brensel, blir tatt opp i havet. Ved å fjerne CO2 fra atmosfæren bidrar denne prosessen til å begrense den globale oppvarmingen. I størsteparten av havet går overføringen av menneskeskapt CO2 fra atmosfæren til havet. Hvorfor går overføringen denne veien? Både fysiske og biologiske prosesser som finner sted i havet, gjør det mulig for havet å ta opp karbondioksid. Du finner mer om dette i innføring-delen.

Kort fortalt – når CO2 absorberes av sjøvannet reagerer det med karbonationer (CO32-) i havet og danner hydrogenkarbonat (HCO3-). Dette forskyver reaksjonen mot høyre, og gjør det mulig for mer CO2 å bli absorbert fra atmosfæren.

I tillegg til denne fysiske fjerningen, blir CO2  tatt opp biologisk av planteplankton gjennom fotosyntese. CO2 omdannes til plantemateriale i denne prosessen.

Men gasser overføres også andre veien, fra havet til atmosfæren. Gasser som er viktige for klimaet, som dimetylsulfid (DMS) og metyljodid (CH3I), produseres i havet, men påvirker ikke klimaet før de slipper ut i atmosfæren. Fordi konsentrasjonen av disse gassene nesten alltid er svært lave i lufta sammenlignet med konsentrasjonen i havvannet, beveger de seg stort sett fra vannet til lufta.

.

 

1. Bilde av brytende bølger fra freefoto.com

Vi vet at utvekslingen er sterkt avhengig av vindhastigheten. Generelt kan vi si at jo større vindhastigheten er, jo mer gassutveksling finner sted. En av årsakene til at høye vindhastigheter fører til økt gassutveksling er at høy vindhastighet lager store bølger, gjør havoverflaten ujevn og sørger for bedre blanding av vannet. 

 

 

Når bølgene bryter, tar de med seg milliarder av luftbobler ned i overflatevannet. Disse boblene overfører gasser fra atmosfæren og ned i vannet. I tillegg til å overføre gasser fra lufta til havet, bidrar boblene til å blande sammen vannet. Denne ekstra blandingen fører til at  ulike gasser lettere slipper ut i lufta.

Når boblene flyter opp til overflaten og sprekker, sendes en ørliten stråle med vann opp i lufta. Strålen deler seg opp i bitte små dråper i lufta. De fordamper og etterlater seg små partikler (aerosoler) av sjøsalt i lufta. Milliarder av tonn salt går inn i atmosfæren på denne måten. Mye av saltet faller ned igjen i sjøen, men en betydelig mengde havner på land. Sjøsaltpartikler er svært viktige i atmosfæren. Ikke bare sender de sollys tilbake ut i verdensrommet og forårsaker på den måten en direkte avkjøling av jorda, men de opptrer også som svært effektive kondensasjonskjerner og bidrar til skydannelse. På den måten skaper de også en indirekte avkjøling av jorda.

 

2. Figuren viser en boble som stiger opp mot overflaten og sprekker slik at sjøsaltpartikler slippes ut i lufta. Forfatter: Lucinda Spokes

Vanntemperaturen, regn og drivis påvirker også utvekslingen av gasser mellom havet og atmosfæren.

 

3. Bilde fra NOAA av arbeid på sjøen under vanskelige forhold.

Fordi gassutvekslingen avhenger av så mange miljømessige faktorer, er det fortsatt vanskelig å finne ut hva som styrer utvekslingen av gasser mellom havet og atmosfæren. En puslespillbrikke som fortsatt mangler, er hva som skjer når vinden blir virkelig sterk. Det kommer av at det er veldig vanskelig og ikke særlig trygt å gjøre målinger, når skipet man tar prøvene fra blir kastet fra side til side!

 

 

Om denne siden
Forfatter: Dr. Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Peter Liss - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K. and Dr. Phil Nightingale - Plymouth Marine Laboratory, Plymouth - U.K.
Sist oppdatert: 2003-10-29
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger

 

 

 

© ESPERE-ENC 2013 | www.espere.net