espere > Norsk > Climate Encyclopaedia > Mennesker endrer klima > innføring > 1. Endrer mennesker klimaet?

Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

1. Endrer mennesker klimaet?

For første gang i menneskets historie ser vi at mennesker endrer jordens klima ved å slippe ut såkalte klimagasser til atmosfæren. Hovedårsaken er den raske økningen i bruk av fossile brensler (kull, olje og gass) siden den industrielle revolusjon.

 

 

Tidligere klimaendringer

Jordas klima har alltid vært i endring. For 20.000 år siden var mye av Nord-Europa fortsatt dekket av en enorm isbre som var inntil tre kilometer tykk! Alpene og Pyreneene var dekket av mindre breer. Isen rykket fram og trakk seg tilbake i takt med stadige brå klimaskifter. I det kjølige klimaet sør for iskanten jaktet små grupper av mennesker på reinsdyr, villhester og bison.

 

Istidsmenneskene etterlot seg steinredskaper og fantastiske hulemalerier. Men deres tid var på hell. Gjennom tusenvis av år forandret jordas bane rundt sola seg slik at somrene ble varmere, og isen begynte å smelte. Istiden var slutt for rundt 10.000 år siden. Siden da har den nordlige halvkule hatt et varmere og langt mer stabilt klima. I løpet av de 10.000 årene med et mildere klima har menneskene utviklet jordbruk, byer og sivilisasjon, noe som ville vært vanskeligere under istiden.

 

1. HULEMALERI: Maleri av en villhest fra Lascaux-hulen i Frankrike, malt for 12.000-17.000 år siden. Da istiden tok slutt endret menneskene sine levemåter, og de sluttet å lage hulemalerier. Foto: Artchive.com (klikk for å forstørre, 75 kB)

Det vil alltid være en fare for overraskende og ubehagelige klimaendringer av naturlige årsaker. For eksempel opplevde Europa en forbigående kald periode under den såkalte Lille istid for rundt 400 år siden (det var ikke like kaldt da som i den egentlige istiden). Men i dag risikerer vi i tillegg raske klimaendringer som er forårsaket av mennesker. På grunn av stigende utslipp av CO2 og andre klimagasser kan vi de neste 100 årene vente oss den raskeste oppvarmingen av jorda siden slutten av istiden.

 


Fra lokale til globale problemer

Så lenge vi mennesker har eksistert på jorda, har vi påvirket miljøet rundt oss. Men i fortiden var virkningene av menneskenes jakt eller jordbruk stort sett lokal. Dette forandret seg med den industrielle revolusjonen som tok til rundt 1750 og skjøt fart på 1800- og 1900-tallet. En revolusjon er en dramatisk samfunnsforandring.
 

2. FOSSILE BRENSLER: Før den industrielle revolusjon gikk alle skip for årer eller seil. De første skipene med motor ble drevet av dampmaskiner som ble fyrt med kull. Foto: NOAA Photo Library (klikk for å forstørre, 140 kB)

Den industrielle revolusjonen skjedde da man begynte å produsere varer i store fabrikker, ved hjelp av maskiner drevet av energi fra kull og etter hvert olje, gass og elektrisk kraft. Dette har gjort menneskenes evne til å produsere varer enormt mye større enn før, og har satt fart på utviklingen av moderne teknologi. I før-industriell tid, altså tiden før den industrielle revolusjonen, fantes verken tog, biler, fly, elektrisk lys, fabrikker, telefon eller TV.

Samtidig som vi produserer og forbruker stadig mer, påvirker vi miljøet rundt sterkere og sterkere. I løpet av de siste 50 årene har vi for første gang sett tydelige tegn på at menneskenes virksomhet påvirker hele klodens miljø – vi skaper ikke bare lokale miljøproblemer, men også globale. Et av disse globale miljøproblemene er faren for menneskeskapte klimaendringer, også kjent som global oppvarming.

Globale klimaendringer

Menneskeskapte klimaendringer oppstår fordi vi slipper ut såkalte drivhusgasser til atmosfæren. Slike utslipp kommer blant annet fra fabrikkene og jordbruket som forsyner oss med varer, kraftverkene som gir oss strøm og bilene og flyene som transporterer oss omkring. 
 

Drivhusgassene påvirker jordas klima ved å forsterke den såkalte drivhuseffekten. Drivhuseffekten er et naturfenomen som skyldes at atmosfæren inneholder vanndamp, CO2 og andre gasser som slipper inn energi i form av synlig lys fra sola, men som absorberer (fanger opp) mye av varmestrålingen fra jorda som ellers ville forsvunnet rett ut i verdensrommet. Uten den naturlige drivhuseffekten hadde jordas middeltemperatur vært rundt minus 18°C, og planeten ville vært ubeboelig (velg emnet Nedre atmosfære hvis du vil lese mer om drivhuseffekten).

Når vi slipper ut drivhusgasser i store mengder, øker konsentrasjonen (mengden) av disse gassene i atmosfæren. Økte konsentrasjoner av drivhusgasser forsterker drivhuseffekten slik at mindre varmestråling slipper ut fra atmosfæren. Slik kan hele atmosfærens temperatur bli høyere, og klimaet på jorda endrer seg.

3. DRIVHUSEFFEKTEN: Solstråler (synlig lys) slippes inn i atmosfæren (gul stråling til venstre i figuren). Blanke overflater, skyer og støv i atmosfæren reflekterer en del av solstrålingen ut igjen (gul stråling i midten på figuren). Resten av strålingen gir varme til jorden. Jorden gir fra seg varmeståling, og drivhusgasser i atmosfæren forsinker varmestrålingen som slippes tilbake til verdensrommet (rød stråling i figuren). Illustrasjon: CICERO/Petter Haugneland (Klikk for å forstørre, 56 kB)

Read more about the greenhoude effect here:

Lower Atmosphere - basics - Unit 2

Lower Atmosphere - more - Unit 2

 


Neste side

 

© ESPERE-ENC 2013 | www.espere.net