Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

1. Endrer mennesker klimaet?

Hva skjer med klima?

Målinger verden over viser at jordas middeltemperatur har steget med 0,6 °C de siste 100 årene.

Noe av denne oppvarmingen, særlig den som fant sted tidlig på 1900-tallet, kan skyldes naturlige årsaker som endringer i solstrålingen. Men menneskers utslipp av drivhusgasser er etter alt å dømme hovedårsaken til temperaturstigningen de siste 30-50 årene.
 

1. TEMPERATURENDRINGER: Den røde linjen viser hvordan forskere mener jordens middeltemperatur har endret seg gjennom de siste 1000 årene - målt i grader celsius lavere eller høyere enn temperaturen i 1990. Det grå feltet viser hvor mye høyere eller lavere man mener de virkelige temperaturene kan ha vært. (Du kan se at jo lenger tilbake i tid vi går, jo større er usikkerhetene.) For årene 1000-1860 er temperaturene på nordlige halvkule rekonstruert ved at forskere har studert koraller, årringer i trær, is dypt nede i isbreer og gamle dokumenter. (De har liten informasjon om temperaturene på sørlige halvkule før 1860.) Fra 1860 til 2000 er temperaturene fra alle stedene på jorden målt med termometre. Linjene for 2000-2100 viser hvordan forskere mener temperaturen kan utvikle seg framover i tid - avhengig av framtidige utslipp av klimagasser (se kapittel 2). Kilde: IPCC (klikk for å forstørre, 54 kB)

Det finnes flere gasser som bidrar til forsterket drivhuseffekt. Karbondioksid (CO₂) er den viktigste. CO₂ forekommer naturlig i atmosfæren, men konsentrasjonen til CO₂ har økt siden før-industriell tid. Denne økningen skyldes i all hovedsak utslipp forårsaket av mennesker. Forskerne observerer også økte konsentrasjoner av flere andre naturlig forekommende klimagasser, en av dem er metan (CH₄). I tillegg ser vi at atmosfæren nå inneholder flere drivhusgasser som ikke finnes naturlig i atmosfæren, og som derfor må være tilført av oss mennesker. (Les mer om  observerte endringer i atmosfærens konsentrasjoner av drivhusgasser her.) Konsentrasjonen av den viktige drivhusgassen vanndamp har også økt, men mer vanndamp i luften skyldes ikke våre utslipp direkte. Derimot kan det være en indirekte følge av utslipp av andre drivhusegasser, fordi høyere temperatur i atmosfæren fører både til større fordampning fra jordoverflaten og til at atmosfæren har større kapasitet til å holde på fuktighet.

2. MER OG MER CO₂: Konsentrasjonen til CO₂ i atmosfæren fra år 1000 til å 2000 (ppm står for "parts per million" og betyr en milliondel eller liter CO₂ per million liter luft). Forskere analyserer prøver fra gammel is dypt nede i isbreer for å finne ut hvor mye CO₂ det var i atmosfæren tidligere. Konsentrasjoner i nyere tid har de funnet ved å analysere luftprøver direkte. Konsentrasjonene etter 2000 har kommet fram av beregninger for hvordan konsentrasjonene kan utvikle seg avhengig av våre framtidige utslipp av CO₂ (se neste kapittel). Kilde: IPCC (klikk for å forstørre, 33 kB)

Vi mennesker øker også mengden partikler i atmosfæren. Noen av disse har en avkjølende virkning som motvirker drivhuseffekten. Utslipp av gassen svoveldioksid (SO₂) omdannes til partikler som reflekterer sollys og dermed reduserer solinnstrålingen. Dette kan motvirke oppvarmingseffekten av drivhusgassene noe. Men i motsetning til de fleste drivhusgassene, som kan bli i atmosfæren i opptil tusener av år, vil partikler fjernes fra atmosfæren etter noen få dager ved at de avsettes på bakken. Derfor er denne avkjølende effekten fra partikler kortvarig og begrenset til visse områder.

Menneskenes påvirkning kommer i tillegg til alle de naturlige faktorene som bestandig har virket inn på jordas klima. Klimaet påvirkes av forhold utenfor jordas atmosfære (for eksempel styrken på solstrålene og små variasjoner i formen på jordas bane rundt sola). Klimaet påvirkes også av naturlige prosesser i jordas atmosfære, verdenshavene, vegetasjon og snø- og isdekke. Disse faktorene virker i dag sammen med menneskers påvirkning i å bestemme jordas klima.

Et varmere klima vil gjøre at kloden forandrer seg på mange måter. Samtidig som jorda har blitt varmere, har havnivået steget med noen centimeter. En enda varmere atmosfære vil føre til stigende havnivå. Dette skyldes i første rekke at høyere temperatur i havet gjør at vannet utvider seg, og dermed tar mer plass. Dette økte plassbehovet til havet vil gjøre at overflaten kommer høyere opp, og havnivået stiger. I tillegg gjør høyere temperatur i atmosfæren at mange isbreer over land smelter. Deler av isdekket over Antarktis og Grønnland kan også smelte. Smeltevannet renner ut i havet, og mer vann i havet vil gjøre at havnivået stiger. Også is som flyter i havet i arktiske strøk nær Nordpolen vil også smelte, men siden isen fra før ligger og flyter i havet, vil det ikke ha noen innvirkning på havnivået.

I en varmere atmosfære vil mer vann fordampe. Det kan gjøre at vi får forsterket tørke i enkelte områder. Vanndampen danner skyer, som kan gi kraftig økning i nedbøren andre steder. I en varmere atmosfære kan vi dessuten få endringer i vindretninger og havstrømmer. Oppvarmingen vil ikke være jevnt fordelt over kloden – noen steder kan det bli mye varmere, andre steder kan det samtidig bli kaldere (les mer om observerte endringer i fysiske klimaforhold her). I kapittel 2 kan du lese om hvilke klimaendringer vi kan vente oss de neste hundre årene, og hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for mennesker, dyr og planter. I kapittel 3 kan du lese om hva vi kan gjøre for å bremse klimaendringene.