
|
![]() |
Klima i byerInnføring |
Områder som er truet av sur nedbørSur nedbør forekommer hovedsakelig i de sterkt industrialiserte områdene, hvor utslippene av SO2 og NOx er store. Likevel kan områder som ligger flere tusen kilometer borte fra utslippskildene bli utsatt for sur nedbør. Dette skyldes at gassene kan transporteres over store avstander med vinden.
|
Transport over store avstander På 1700-tallet var sur nedbør først og fremst et byfenomen. Siden 1950-tallet har bruk av høye fabrikkpiper og skorsteiner for å spre luftforurensningen, ført til bedre luftkvalitet i urbane områder. Dessverre har dette også ført til at luftforurensningen blåser langt vekk fra utslippskilden. Dermed kan områder som hverken har kraftverk, biler eller industri oppleve for sur nedbør. I Norge og Sverige kommer rundt 90% av den sure nedbøren opprinnelig fra andre land (spesielt Storbritannia, Tyskland og Polen) og fra internasjonal skipsfart. |
![]() |
|
Utsatte områder
Områdene som er sterkest utsatt for sur nedbør er der hvor det finnes sure bergarteri jordskorpa, og det samtidig er mye nedbør og mange kilder til SO2 og NOx-utslipp. Den økende etterspørselen etter energi og det økende antallet motoriserte kjøretøy i løpet av de siste tiårene har ført til at utslipp av syredannende stoffer fra menneskelige kilder har økt dramatisk, særlig siden 50-tallet (les også om naturlige utslipp av SO2 og NOx).
|
|
![]() |
Europa Nord- og Sentral-Europa er de mest utsatte områdene. Utslippskildene er sterkt konsentrert i industriområdene. Som et resultat er nedbøren generelt sur i disse områdene (pH 4,1 til pH 5,1). Hvis du sammenligner figurene 1 og 2, vil du se at de skandinaviske landene er utsatt for sur nedbør selv om det ikke er noen store utslipp av SO2 der. |
|
![]() |
|
Nord-Amerika De sterkt urbaniserte og industrialiserte områdene i østlige Canada og nordøstlige USA er mest utsatt. SO2-kildene i USA er konsentrert i Ohio, Indiana og Illinois, men den generelle vinden fører SO2 med seg også til New England og Canada. Figurene 4 og 5 viser områdene med høyest nedfall av syredannende stoffer. Områdene som kombinerer sur nedbør og liten nøytraliseringskapasitet finnes i høydene øst for Mississippielven. |
![]() |
|
|
![]() |
Sur nedbør fører med seg mange problemer for livet i vannet. For eksempel har bestandene av laks i Nova Scotia og Maine blitt sterkt svekket og mangfoldet av fiskearter i nordvestlige Pennsylvania blitt redusert. 41% av innsjøene i Adirondackregionen i New-York er enten kronisk eller forbigående sure. I Canada har sur nedbør ført til store ødeleggelser i fiskebestandene og for andre akvatiske organismer i over 30,000 sårbare innsjøer i Ontario og Quebec. |
Asia Sur nedbør er i ferd med å bli et stort problem i mange utviklingsland, spesielt i deler av Asia og Stillehavsområdet hvor energiforbruket øker kraftig og bruken av svovelholdig kull og olje er stor. Kina og India har slitt med sur nedbør siden midten av 70-tallet, da landene opplevde en sterk vekst i industrien. Omkring 34 millioner tonn SO2 ble sluppet ut i Asia-regionen i 1990, over 40% mer enn i Nord-Amerika. Mengden av sur nedbør var spesielt stor i områder som sørøstlige Kina, nordøstlige India, Thailand og Sør-Korea som ligger i nærheten av store byer eller industrisentere. Virkningene kan allerede merkes i jordbrukssektoren. Forskere i India fant ut at hveteavlinger som vokser i nærheten av et kraftverk hvor SO2-nedfallet var nesten fem ganger så stort som den kritiske belastningen, hadde et avlingsutbytte som var 49% mindre enn hveteavlingene som vokste 22 km unna (mer om kritisk belastning nedenfor). I Sørvest-Kina viste et studium i provinsene Guizhou og Sichuan at omlag to tredeler av landarealet ble utsatt for sur nedbør og at 16% av den dyrkete marken tok skade av det. Et studium av furu og eik i områder som var utsatt for sur nedbør i Sør-Korea, både rurale og urbane, viste betydelig nedgang i vekstraten siden 1970.
|
Kritisk belastning
|
|
![]() |
Kritisk belastning er den maksimale mengden forurensning økosystemer kan tåle uten å ta skade, mengden som ikke vil føre til langvarige kjemiske forandringer som er skadelige for økosystemet. For å beregne verdier for kritiske belastninger i et bestemt økosystem, må man velge en passende indikatorart til å representere økosystemet. Den kjemiske grensen defineres som konsentrasjonen som fører til at indikatorarten dør. I skogen bruker man trær som indikatorer, og i ferskvann bruker man fisk. |
I 1990 ble omlag 93 millioner hektar av det naturlige miljøet i Europa utsatt for sur nedbør i mengder som oversteg den kritiske belastningen. For å holde seg innenfor de ønskede grensene vil det være nødvendig å redusere den syredannende forurensningen i deler av Europa med 80-90% i forhold til nivået i 1990.
|
Relaterte sider: Mer om vått og tørt nedfall og årsakene til sur nedbør her:
|
|