
|
![]() |
Hvordan endrer
|
2. En varmere verden |
KlimaendringerFramtidens klima vil blant annet bli bestemt av hvor mye drivhusgasser vi slipper ut, som videre er bestemt av hvor mange mennesker som lever på jorden, hvor mye vi anvender fossile brensler, osv. FNs klimapanel (les mer om FNs klimapanel her) har vurdert hvor store klimaendringer vi kan vente oss fram mot 2100 dersom vi ikke setter i verk nye tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Innen 2100 regner FNs klimapanel med at menneskers påvirkning vil føre til at: |
|
![]() |
Les mer om utslippscenariene til FNs klimapanel her.
|
Grunnen til at forskerne ikke vet om det blir i overkant av en grad varmere på jorda eller opp mot seks grader varmere, er for det første at de ikke vet hvor mye klimagasser vi kommer til å slippe ut i framtiden. For det andre er det fortsatt usikkert hvor følsomt klimaet på jorda er for utslipp av klimagasser. Tallene over gjelder gjennomsnittlig endring i for hele jorda. Det betyr at noen steder vil det bli mye varmere, og andre steder vil det bli liten endring eller til og med kaldere. Men hvor mye klimaendringer et land vil bli utsatt for har ingen sammenheng med hvor mye det landet slipper ut av klimagasser. Klimagassene blir værende i atmosfæren lenge, og blandes derfor godt ut rundt hele jorda. Derfor er det ikke slik at de som slipper ut mye også vil oppleve størst endringer i klima. Virkningene av økt drivhuseffekt kan like gjerne bli størst på steder langt unna utslippskildene. Hva blir konsekvensene?Utslagene av en global oppvarming vil bli svært forskjellig fra sted til sted. Været kan bli tørrere eller våtere, varmere eller kaldere, mer eller mindre forblåst. I Europa vil det generelt bli varmere, særlig om vinteren. I Nord-, Øst- og Sentral-Europa kan økt nedbør og kraftigere regnskyll gjøre flom og oversvømmelser til et større problem, samtidig som vi særlig sør på kontinentet kan vente mer tørke på grunn av mindre nedbør og mer fordamping. På kartene under ser du beregninger av hvordan klimaet kan endre seg i Europa.
|
Dyr og planter skifter levestedEndringer i klima påvirker også livsbetingelsene for dyr og planter - både for enkeltarter og for hele økosystemer. Mange arter vil ikke trives hvis det blir tørrere, kaldere, fuktigere eller varmere. Noen vil skifte levested, andre kan dø ut. De mest utsatte artene er de som er spesielt tilpasset bestemte levesteder. I et varmere klima vil arter og økosystemer forflytte seg mot polene og oppover mot fjellene. Arter som lever i nordlige og alpine områder er særlig sårbare, ettersom disse vil få mindre leveområder. For eksempel kan arter som lever i fjellet ikke flytte høyere når toppen er nådd. I polområdene vil sjøisen smelte tidligere om våren og legge seg senere utpå høsten, med alvorlige konsekvenser for arter som lever på eller rundt sjøisen (isbjørn og enkelte selarter).
|
|
![]() |
Det er gjort observasjoner som viser at oppvarmingen de siste 30 årene har påvirket dyre- og plantelivet i Europa. For eksempel kan vi allerede registre at noen fugle- og sommerfuglarter har utvidet sine leveområder. En undersøkelse av en rekke plantearters vekst om våren viser at løvsprett og blomstring startet 2-5 dager tidligere per tiår de siste 50 årene. Også vårens fugletrekk og egglegging har begynt 2-5 dager tidligere for hvert tiår. Arter som er spesielt tilpasset klima har per tiår gjennomsnittlig flyttet leveområdet sitt ca 6 km mot polene eller 6 meter lengre opp i høyden. En avgjørende faktor for hvordan dyre- og plantelivet vil klare seg, er hastigheten på den globale oppvarmingen, ettersom de fleste arter trenger tid for å få til en omstilling. Rask global oppvarming og brå klimaendringer gir artene mindre sjanse enn om endringene kommer sakte og gradvis. |
|
![]() |
|
Neste side |