Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Les mer

2. En varmere verden
- hvordan blir den?

Framtidsscenariene
til FNs klimapanel  

Framtidens klima bestemmes blant annet av våre utslipp, som igjen bestemmes av hvordan vår økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige utvikling blir framover. Befolkning, rikdom, andel fossile brensler og energieffektivitet har mye å si for hvor store våre utslipp vil bli.

Drivkrefter

1. Befolkning. Hvert menneske har et forbruk - vi spiser mat, kjører bil og så videre - som fører til utslipp av klimagasser. Jo flere mennesker som lever på jorda, jo større utslipp. Utslippene øker mest hvis det blir flere mennesker i den rike delen av verden.
2. Rikdom. Jo rikere vi er, jo mer forbruker vi, og jo større blir utslippene. 
3. Andel fossile brensler. Fossile brensler gir utslipp av klimagasser, mens fornybare energikilder som vindkraft ikke gir slike utslipp. Det har også betydning hva slags fossile brensler man bruker. Kullkraft er forbundet med større utslipp av CO₂ enn kraft fra naturgass. 
4. Energieffektivitet. Nye teknologier kan gjøre oss i stand til å utnytte energi mer effektivt. Derfor vil man i fremtiden sannsynligvis trenge mindre energi for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Mens en bil i år 2000 bruker 1 liter bensin på mila, kan man tenke seg at behovet for bensin synker for hvert tiår. 

Scenarier

Vi kan ikke vite hvordan disse fire drivkreftene for klimaendringene vil utvikle seg i framtiden, men vi kan gjette. Forskerne i FNs klimapanel har laget fire svært forskjellige framtidsbilder, eller scenarier som det også heter, for utviklingen i folketall, rikdom og bruk av energikilder og energiteknologi fram mot år 2100. Alle fire scenarier beskriver en mulig framtidsutvikling:

A1B – en rik verden

En verden med veldig rask økonomisk vekst, lav befolkningsvekst og rask utvikling og anvendelse av ny og mer effektiv teknologi.

A2 – en delt verden

En verden med sterkt skille mellom rike og fattige, stor befolkningsvekst og langsommere økonomisk utvikling. Spredning av ny teknologi går sakte. Energibehovet blir i stor grad dekket av fossile ressurser.

B1 – en bærekraftig verden

En verden med raske endringer. Bekymring for miljøet vil drive fram utvikling av nye teknologier for å unngå fossile ressurser. Ny teknologi utvikles og spres raskt, mens man satser sterkt på utjevning av ulikhet mellom rike og fattige og en mer miljøvennlig økonomi.

B2 – en teknologisk skjev verden

En verden med stor vekt på lokale løsninger for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Noen steder utvikles teknologien raskt, andre steder fortsetter man lenge med gammel teknologi. 
 

Med utgangspunkt i disse svært ulike framtidsbildene har forskere beregnet hvor store utslipp av klimagasser vil bli for hvert av scenariene. Disse utslippsmengdene er videre lagt inn i klimamodeller for å beregne hvordan konsentrasjoner av klimagasser, temperatur, havnivå og klima vil endres for hvert av scenariene.

Det er disse scenariene som danner grunnlaget for FNs klimapanels beregning av en global oppvarming fra 1990 til 2100 på mellom 1,4 og 5,8 °C. For å sikre seg at alle rimelige framtidsutvikter er tatt med i beregningen, har man brukt rundt 40 varianter av de fire scenariene, hvor befolkningsvekst, økonomisk vekst eller energibruk utvikler seg litt forskjellig og hvor ulike økonomiske modeller er benyttet. Forskjellen mellom det høyeste og det laveste tallet for temperaturstigning skyldes delvis usikkerhet om hvordan klimasystemet faktisk virker og delvis usikkerhet om hvordan framtidens samfunn og utslipp vil bli. FNs klimapanel sier at for hvert utslippscenario er det ca. 40 prosent sannsynlighet for at temperaturendringen blir større enn angitt, men bare 5 prosent sannsynlighet for at den blir mindre.

Disse scenariene tar ikke hensyn til muligheten for at verdens land setter i gang nye, omfattende tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Hvis det skjer kan både utslippene og oppvarmingen bli mindre.

Tilbake til Innføring-delen