Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

2. En varmere verden -
hvordan blir den?

Hvordan klima virker inn på menneskers liv:
Eksempel 1

Europa flommer over!
 

Juli 2002: Soldater, politi, brannvesen og frivillige lemper sandsekker for å bygge demninger i Tsjekkias hovedstad Praha og den tyske storbyen Dresden. Vannet stiger faretruende i elvene Vltava og den tyske fortsettelseselven Elben etter kraftig regnvær. Også Donau og en rekke sideelver går over sine bredder. Hundretusener av mennesker må evakueres fra hjemmene sine før de blir oversvømt.

Imens raser diskusjonen i aviser, TV og radio: Er dette et tegn på at menneskene forandrer jordas klima? Ingen kan vite om akkurat denne hendelsen skyldes utslipp av CO₂ og andre klimagasser – for vi har alltid hatt flom og ekstremt vær. Men vi kan vente flere hendelser som denne når jorda blir varmere, sier forskerne.

Pakker kofferter
Redningsmannskapene har annet å tenke på. Enkelte steder stiger vannet med en meter i timen, så det haster å forberede seg! Lastebiler med sandsekker kjøres inn i byene. Flere meter høye jernplater tas også i bruk for å holde vannet tilbake. Vannpumper settes opp for å pumpe vann tilbake i elva. I museene tømmes kjellerne for verdifulle kunstverker før de blir oversvømt. Militærhelikoptre frakter pasienter til tryggere sykehus.
      I små og store byer langs elvene pakker folk kofferter og biler, og forsøker å sikre boligene så godt de kan før de rømmer fra det stigende vannet. Noen drar til slektninger og venner. Andre samles i store teltleire for å vente på at vannet synker igjen. I en landsby sitter folk værfaste på hustakene. De ventet for lenge med å evakuere. Noen prøver å redde seg på en flåte, men flåten velter. 
      Imens har redningsmannskapene en vanskelig jobb der flommen herjer som verst. Strøm og radio- og tv-signaler forsvinner i store områder på grunn av kortslutning og oversvømmelse. Veier og broer blir vasket bort av vannet. I stedet må båter tas i bruk som framkomstmiddel. Noen steder er det til og med for farlig å krysse elva i båt.

Myndighetene oppfordrer folk til å spare på maten og vannet, siden mange butikker må holde stengt. Båter og lektere som har slitt seg fra fortøyningene, må ødelegges med sprengstoff for at de ikke skal ødelegge broer lengre nedover elva.
      Europas store elver har bestandig flommet over fra tid til annen. Men i Vltava og Elben nådde vannet høyere enn noen gang tidligere i 2002. Noen steder steg vannet med over 10 meter. I forbindelse med flommen skjedde flere ulykker hvor mennesker omkom. I følge opptellinger i etterkant døde 12 mennesker i Tyskland og 9 i Tsjekkia. Skadene var på mange milliarder kroner.

Mangler forsikring
Virkningene merkes lenge. Det tar tid før folk kan flytte tilbake til husene sine. Selv om elvene er sunket tilbake, er det fortsatt vann i vegger, gulv og nede i bakken. Bygningene er ikke innflyttingsklare før man vet at det elektriske anlegget og veggene i første etasje er uskadet. Bønder langs elvene klager over at vannet har vasket vekk jord og avlinger. Ettersom vannet tørker opp kommer et annet problem for dagen: Mange flomofre har ikke forsikring, og har derfor ikke råd til å reparere sine hjem og bedrifter. Dette gjelder blant annet mange i det østlige Tyskland. Tyske myndigheter lover statlig hjelp til alle rammede.
     Scener som de vi så sommeren 2002 kan bli vanligere i framtiden. Med fortsatt global oppvarming kan vi vente kraftigere og hyppigere flom i store elver som Vltava, Elben, Rhinen og Donau og deres sideelver. Grunnen er økt nedbør over store deler av Europa (helt i sør kan det samtidig bli enda tørrere). Stadige storflommer kan gi skader for mange milliarder kroner. Det kan bli nødvendig å flytte bebyggelse, legge om jordbruksmetoder og bygge nye kanaler, demninger og avløpsystem for å tilpasse seg. Dessuten settes uerstattelige kulturverdier i form av historiske bygninger i fare når vannet raser gjennom bygatene. Hvis du kikker på kartet over Europa ser du at mange av Europas hovedsteder og storbyer ligger langs store elver.