|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Været
Les mer |
Elveflom
Det finnes flere forskjellige typer flom:
|
|
|
|
|
|
Elveflom
Flom langs elver er en naturlig og unngåelig foreteelse. Noen flommer er sesongbetonte og forekommer når snøsmelting og regn om våren fyller elvene med for mye vann, for fort. Skybrudd fra orkaner eller tropiske systemer kan også føre til elveflom.
Springflo
Vind som dannes av tropiske stormer og orkaner eller kraftige lavtrykkssystemer over havet, kan presse sjøvann opp på land og skape betydelig vannstandsøkning. Springflo kan også oppstå som en følge av tsunamier, en type flodbølger. Tsunamier oppstår i havet som en følge av jordskjelv, ras eller vulkaneksplosjoner under vann.
|
|
|
Urban flom
Når jordoverflaten omdannes fra jorder eller skogslandskap til veier og parkeringsplasser, mister det sin evne til å absorbere regn. Urbanisering øker vannavrenningen mellom 2 og 6 ganger i forhold til i et naturlige terreng. I perioder med urban flom, kan gater bli til elver med sterk strøm og kjellere kan bli til dødsfeller når de fylles av vann.
|
|
|
Plutselig flom (bråflom)
se forrige tekst i dette kapittelet
Ispropp
Flytende is kan hope seg opp ved en naturlig eller menneskeskap hindring og fungere som en demning. Når opphopningen brister, kan store mengder vann plutselig trenge gjennom og forårsake flom.
|
|
|
|
Den vanligste formen for flom er elveflom.
|
Kommersielt skogbruk kan også ha en innvirkning på flomfaren. Avskogning fører til en større grad av vannavrenning. Dette fører i sin tur til økt jorderosjon og dermed lavere lagringskapasitet for vann.
Landbruk er en viktig faktor som påvirker vannivået i elver og hyppigheten av perioder med høy vannavrenning.
|
|
 |
|
|
4. Brist i elvedike på Tiszaelven (Ungarn) i 2001.
|
|
|
Pløying, veibygging og jordkomprimering i skogbruket fører til midlertidig endring av elveflomsmønsteret. Det er en vanlig oppfatning at avskogning øker flomrisikoen. Treplanting blir tatt i bruk for å hindre dette.
Alle endringer i jordbruket kan påvirke forekomsten av flommer og oversvømmelser. Oppløying av tidligere gressletter har sannsynligvis økt flompotensialet i noen vassdrag.
Når vegetasjon blir fjernet eller erstattet med planter som kan oppta mindre vannmengder, vil vannavrenningen også øke.
Man antar at frekvensen av kraftige regnskyll vil stige i fremtiden. IPCC (Intergovernmental Panel of Climate Change) tror at dette vil føre til økt sannsynlighet for jordskred, snøskred og gjørmeskred.
|
|
|
|
|
|
’Århundrets flom’ inntraff i elven Elbe i 2002. I deler av Erzgebirgefjellkjeden, mellom Tyskland/Sachsen og Tsjekkia, kom det mer enn 300 mm regn på en dag. Denne ekstreme nedbøren ble fulgt av en svært rask stigning av vannstanden i Elbes sideelver, spesielt elvene som ligger nord i Erzegebirge. Vannstanden i Elbe nådde høyere enn den har gjort på flere århundrer. De totale økonomiske skadene som flommer førte med seg (Tsjekkia: € 3 mrd, Østerrike: € 3 mrd, Tyskland: € 9,2 mrd) skapte ny europeisk rekord for flomskader.
|
Om denne siden:
Forfatter: Sándor Szalai - Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár - Hungarian Meteorological Service, Budapest
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
Sist oppdatert 2003-12-15
|
|
|
|
