espere Environmental Science Published for Everyobody Round the Earth
Printer friendly version of this page
Hjem    Innhold    ESPERE international    GIFT2010    Hva er ESPERE?   
Været
innføring
1.Vær og Fronter
2. Sirkulasjons-systemer
3. Værvarsling i folketroen
- Sol, måne, regnbuer...
- Planter og dyr
- Langtidsvarsling
fordypning
     
 

Været

Innføring

Langtidsvarsling i folkemeteorologien

Flesteparten av de naturlige værvarslingsmetodene er for korttidsvarsler. Det finnes ordspråk som skal forutsi værforholdene på lang sikt også, men de fleste av dem har ikke noe meteorologisk grunnlag. Noen av dem er mer nøyaktige enn andre, men alle sammen er usikre og omdiskuterte.

Ordspråk som omhandler hvordan værforholdene blir over langt tid er veldig forskjellige fra land til land og avhenger i stor grad av de klimatiske forholdene i regionen.



 

innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
 

1. Piggsvin

2. februar

En av de få folkemetorologiske langtidsvarslene som er utbredt i mange regioner har sammenheng med 2. februar, lysmessedagen  (kyndelsmess, engelsk: Candlemas).

Slik lyder en engelsk sang:

2. Brunbjørn.

Come, Winter, have another flight;
If Candlemas brings clouds and rain,
Go Winter, and come not again.”

De romerske legionene skal ha bragt med seg denne tradisjonen til tyskerne når de var på erobringstokt i nord. Tyskerne plukket opp tradisjonen og konkluderte med at hvis solen dukket opp på lysmessedagen, ville piggsvinet kaste en skygge og på den måten spå seks nye uker med dårlig vær. Dette ble kalt den andre vinteren.

I flere land trodde man at dyr ville komme ut av hiene sine 2. februar for å bedømme kvaliteten på været.

3. Skogmurmeldyr.

I Ungarn er det skyggen til brunbjørnen som er avgjørende, mens i USA er den såkalte ”Groundhog day” (skogmurmeldyrdagen) en populær tradisjon.

”Hvis skogmurmeldyret ser sin egen skygge,
får vi seks nye vinteruker.”

Skogmurmeldyrets værvarslingsstatistikk er heller dårlig. I følge en analyse viser dyrets vinterprognoser seg å stemme i bare 39% av tilfellene.




Ting som tyder på sommerregn

Et annet ordspråk om været som er utbredt i mange land, i mange forskjellige varianter, dreier seg og sommerregn:

„If on the eighth of June it rain
That foretells a wet harvest, men sayen”
(hvis det regner 8. juni, blir det en våt innhøsting)

I Frankrike sies været den 8. juni, (Merdardus-festen) å avgjøre om de neste ukene blir våte eller tørre. Hvis det regner, vil regnet vare i fire eller fem uker, eller dukke opp igjen ved slåttonna.  I Ungarn og Norge sies det at regnet 8. juni vil vare i førti dager. I Flandern er det været 6. juni som gjelder, og i Tyskland er det ”De Syv Sovendes Dag”, 27 juni.


„Hvis det regner på de Syv Sovenes Dag, vil det regne i syv uker til.”

I England er 15. juli, St. Swithins dag, dagen folk følger ekstra godt med på været. Tradisjonen sier at været på St. Swithins dag vil vare i førti dager.
Dette rimet har vært kjent på de britiske øyene siden Elizabeths dager:

„St Swithin’s Day, if it does rain
Full forty days, it will remain
St Swithin’s Day, if it be fair
For forty days, t'will rain no more."

Disse ordspråkene forutsier været i omtrent 70% av tilfellene.

 




Om denne siden:
Sammenstilt av: Vera Schlanger – Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár – Hungarian Meteorological Service, Budapest
sist oppdatert: 2003-12-13
 

Mer informasjon:
http://www.ibiblio.org/uncpress/newsbytes/august98/rain.html
http://www.schooloftheseasons.com/julydays1.html#swithin
http://www.weathernotebook.org/transcripts/2003/07/14.php
http://www.woodlands-junior.kent.sch.uk/customs/stswithun.html
http://www.wilsonsalmanac.com/umbrella.html
http://www.stormfax.com/ghogday.htm
http://www.groundhog.org/history/tradition.shtml
http://wv.essortment.com/weatherfolklore_ruao.htm
http://www.stalkingthewild.com/weather.htm
http://members.aol.com/Accustiver/wxworld_folk.html

 

 top

ESPERE / ACCENT

last updated 19.01.2005 13:43:29 | © ESPERE-ENC 2003 - 2013