|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Været
Innføring |
Fronter
En værfront defineres som grensen mellom to luftmasser med forskjellig temperatur og tetthet. Luftmassene kan ikke blandes sammen umiddelbart på grunn av tetthetsforskjellen. Istedet begynner den letteste og varmeste av luftmassene å stige over den kaldere og tettere. Fronten er grensesjiktet mellom de to luftmassene.
|
|
|
|
|
|
|
Værfronter beveger seg vanligvis fra vest mot øst, men de kan også påvirkes av geografiske faktorer, som fjell og store vannmasser, spesielt i den nederste delen av atmosfæren.
|
Fronter følges alltid av skyer av alle slag, og veldig ofte av nedbør. Men når værfronter passerer over et område, ser man også endringer i vindhastighet og vindstyrke, atmosfærisk trykk og luftfuktighet. Det er fire typer fronter: kaldfront, varmfront, okklusjoner, og stasjonær front. Hva slags type front som oppstår er avhengig av luftmassenes retning og egenskaper.
|
|
|
|
Kaldfronter
Kaldfronter forekommer når en kald luftmasse trenger seg inn under en varmere luftmasse. Fordi den kalde lufta har høyere tetthet, tvinges den varmere lufta til å stige.
|
|
|
|
Den stigende varme luftmassen avkjøles og det dannes skyer. Nedbør ved kaldfronter er vanligvis kraftigere, men med mindre utstrekning (50 - 70 km) og varighet enn ved varmfronter. Dette skyldes at den varme luftas oppdrift er svært sterk fordi den kalde lufta presser seg inn på undersiden. På denne måten dannes såkalte tårnskyer (stor vertikal utstrekning), som kan gi både regn, tordenstormer, hagl og tornadoer.
Lufta bak en kaldfront er merkbart kaldere og tørrere en lufta foran. Når en kaldfront passerer et område kan temperaturen synke mer enn 15 grader på en time.
|
3. Symbolsk representeres en kaldfront av en heltrukket blå linje, med triangler langs fronten som peker mot den varmere lufta og retningen fronten beveger seg. (temparturen er i Fahrenheit på figuren.)
Kilde: University of Illinois http://ww2010.atmos.uiuc.edu/(Gh)/home.rxml
|
|
|
|
Varmfronter
Varmfronter forekommer når en varmere luftmasse nærmer seg en kaldere luftmasse. Den varmere lufta presses opp og over den kaldere lufta. Varmfronter er vanligvis ikke så kraftige som kaldfronter og beveger seg saktere. Den varme lufta legger seg over den kalde. Nedbør ved varmfronter er vanligvis mindre kraftig, men med større utstrekning (300 – 400 km) enn ved kaldfronter.
|
|
|
|
Lufta bak en varmfront er varmere og har høyere luftfuktighet enn lufta foran. Varmfronter fører med seg vedvarende lettere regn eller snø – fra noen timer til flere dager i strekk. Når en varmfront passerer blir lufta merkbart varmere og fuktigere enn den var fra før.
|
De første tegnene på en varmfront er cirrusskyene, fulgt av cirrostratus-, altostratus- og stratocumulusskyer. Avstanden mellom cirrusskyene og frontlinjen kan være opp til 1000 km målt ved overflaten. Alle disse skytypene har en overveiende horisontal struktur, på grunn av den slake fallet i frontflaten (se fig. 4), i motsetning til hos kaldfrontene, hvor skyene har en utpreget vertikal struktur.
|
|
|
|
|
|
6. Symbolsk representeres en varmfront av en heltrukken rød linje, med halvsirkler som peker mot den kaldere lufta og retningen fronten beveger seg. (temparturen er i Fahrenheit på figuren.)
Kilde: University of Illinois http://ww2010.atmos.uiuc.edu/(Gh)/home.rxml
|
|
Okklusjoner
Okklusjoner forekommer når svært kald luft, varm luft og kjølig luft møtes. Det finnes to hovedtyper okklusjoner: kald okklusjon og varm okklusjon.
I en kald okklusjon tar en kald front over en varmfront. Kaldfronten løfter både varmfronten og den varme lufta fra bakken. Været vil som regel oppføre seg som en varmfront i begynnelsen, men som en kaldfront mot slutten, med kraftig nedbør. Overflatefronten kommer foran den øvre delen av fronten. Skydekket er blandet, i motsetning til de andre frontene som har karakteristiske skyformasjoner.
|
|
Stasjonær front er grensen mellom kald og varm luft, dersom hverken den kalde eller varme lufta rykker frem. De oppfører seg som varmfronter, men er mer stillestående.
|
Om denne siden:
Forfatter: Vera Schlanger - Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár - Hungarian Meteorological Service, Budapest
sist oppdatert: 2003-10-17. Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
|
Andre interessante websider:
|
|
|
|
