|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Været
Innføring |
Høytrykkssystemer og lavtrykkssystemer
|
|
|
|
|
|
Lufta flytter seg alltid fra områder med høyt trykk, til områder med lavt trykk for å oppnå likevekt. Men på grunn av jordrotasjonen beveger ikke lufta seg i en rett linje (den såkalte Corioliseffekten). I stedet former vindene en spiral: innover og oppover i lavtrykkssystemer, nedover og utover i høytrykkssystemer.
|
|
 |
|
|
1. Stormens øye, Orkanen Elena
©Dreamtime, NASAs Multimedia Partner
|
|
 |
|
|
2. I sykloner beveger vinden seg mot klokka rundt et lavtrykk på den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er vindretningen motsatt.
Figur: volvooceanadventure ©
|
|
|
Lavtrykkssystemer – Sykloner
Områder med stigende luft kalles lavtrykkssystemer eller sykloner. I slike områder forekommer ofte urolig vær, med mye skyer, vind, regn eller snø.
Lavtrykkssystemer utvikler seg der hvor relativt varm og fuktig luft stiger fra jordas overflate. Dette er systemer av lukkede isobarer (linjer med konstant trykk) som ligger rundt områder med relativt lavt trykk.
Lufta i nærheten av senteret i et lavtrykkssystem er ustabil. Når varm, fuktig luft som beveger seg oppover i spiraler begynner å avkjøles, dannes det skyer - noen ganger tykke nok til å gi regn eller snø.
I lavtrykkssystemer beveger lufta seg innover i spiraler ved jordoverflaten. Dersom trykket er lavt nok, kan vinden komme opp i storm eller orkanstyrke. Dette er grunnen til at begrepet syklon ofte har blitt brukt om storm og forstyrrelser som oppstår i lavtrykkssystemer, spesielt ved kraftige tropiske orkaner og tyfoner.
|
|
Tropiske sykloner og sykloner på midlere breddegrader
Det finnes to typer sykloner, som har forskjellig oppbygging, men også forskjellige forløp.
Tropiske sykloner
|
 |
|
|
Tropiske sykloner oppstår over havet i varme og fuktige, tropiske luftmasser, på mellom 20. og 25. breddegrad, enten nord eller sør for ekvator. De er mye mindre enn syklonene på midlere breddegrader og har diametre på 100 - 1500 km. Fordi lufttrykket i midten er mye lavere, og diameteren mye mindre i tropiske sykloner, er nedgangen i lufttrykket per enhet avstand/distanse (trykkgradient) vanligvis mye høyere enn i syklonene på midlere breddegrader. Dette er grunnen til at de kan forårsake svært kraftig vind: i orkaner og tyfoner er vindhastighet på over 33 m/s (120 km/t) vanlig. Rekorden ble målt i orkanen Allan i 1980, vindhastigheten her var 104 m/s (375 km/t)!
Tropiske sykloner får energien sin fra fordamping av havvann, og forsvinner derfor gradvis når de beveger seg over land og mister sin energikilde.
Sykloner på midlere breddegrader
|
|
|
 |
|
|
3. venstre: Den tropiske syklonen Graham i Stillehavet.
Kilde: www.gowilmington.com
4. høyre: Satelittbilde fra NOAA som viser den tropiske syklonen 03A, som beveger seg nordøst over det arabiske hav mot land i nordvest-India. Kilde: weather.ou.edu.
Klikk for å forstørre bildene!
|
|
 |
|
|
5. venstre: Hvordan værfronter utvikles rundt et lavtrykkssystem.
6. høyre: Utviklingen til sykloner nord for ekvator (øverst) og sør for ekvator (nederst). Kilde: volvooceanadventure ©.
kilde: volvooceanadventure ©
Klikk på bildene for å forstørre!
|
|
|
 |
|
|
Sykloner på midlere breddegrader drives av store temperaturforskjeller i atmosfæren: de oppstår når luftmasser med forskjellig temperatur møter hverandre. Luftmassene blander seg ikke lett, og den varmeste luftmassen beveger opp og over den andre. Dermed dannes det en front (se også kap. 3).
Disse syklonene er mye større enn tropiske sykloner og har diametre på 1000 - 4000 km. De har også lavere vindhastighet enn tropiske sykloner: topphastigheten er på rundt 30 m/s (110 km/t).
|
|
Høytrykkssystemer – antisykloner
Områder med synkende luft, kalles høytrykksområder eller antisykloner. De følges vanligvis av et varig pent vær.
I forhold til lavtrykkssystemer, pleier høytrykksområder å dekke et større område, bevege seg saktere og vare lenger.
Antisykloner dannes av store mengder med synkende luft. Når lufta synker, oppstår det et høyt lufttrykk i atmosfæren. Når lufta synker blir den oppvarmet, og den relative fuktigheten reduseres. Vanndråper i lufta vil derfor raskt fordampe.
|
|
 |
|
|
7. I antisykloner beveger vinden seg med klokka rundt et høytrykkssystem på den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er vindretningen motsatt (se også fig. 2.)
Kilde: www.geologia.com.
Klikk for å forstørre!
|
|
Den varme, synkende lufta gjør atmosfæren stabil, slik at varm luft nær jordoverflaten ikke kan stige høyt før den stopper. Dermed dannes det ikke høye skyer, og høytrykk fører ofte til varmt, tørt vær og skyfri himmel, spesielt om sommeren (kaldt om vinteren). Disse forholdene varer vanligvis i flere dager eller uker.
Høytrykksområder er mye større enn lavtrykksområder, og kan blokkere veien for lavtrykk slik at det blir tvunget til å skifte retning: Enten bremses det dårlige været, eller det tvinges rundt på utsiden av høytrykkssystemet. Et høytrykk som blir liggende i en lang periode, kalles et blokkerende høytrykk, og kan føre til lange perioder med varmt vær. Noen ganger kan blokkerende høytrykk forårsake tørke om sommeren, eller ekstremt kalde vintere.
|
|
 |
|
|
8. Antisyklon over Frankrike
Skyfritt, pent vær
kilde: Passion Meteo
bilde fra en NOAA satellitt
|
|
Om denne siden:
Forfatter: Vera Schlanger – Hungarian Meteorological Service
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Ildikó Dobi Wantuch / Dr. Elena Kalmár - Hungarian Meteorological Service, Budapest
sist oppdatert: 2004-02-23 Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
|
Andre interessante websider:
|
|
|
|
