|
|
 |
Helsevirkningen fra partiklene
Hver gang vi trekker pusten, fylles lungene våre med rundt 0,5 liter luft og kroppen får oksygen. Men atmosfæren inneholder også store mengder partikler, som vi puster inn i varierende grad. Dette kan være helseskadelig, avhengig av størrelsen og sammensetningen til partiklene. Flere århundrer før forurensing begynte å bli en generell helsefare, kunne enkeltpersoner lide av åndedrettsproblemer på grunn av partikler fra ulike aktiviteter.
|
|
Historiske tegn
I 1555 sa den danske biskopen Olaus Magnus at bøndene burde treske høyet mot vinden, ”fordi støvet er så finkornet at man ikke merker at man puster det inn og at det hoper seg opp bak i halsen”. Allerede da hadde man oppdaget at partikler påvirket menneskenes helse. I løpet av de neste århundrene og den industrielle revolusjon, ble arbeiderne i økende grad utsatt for skadelige partikler. På 1800-tallet ble lungesykdommer et stort problem for kullgruvearbeidere; spesielt i Storbritannia der store mengder kull ble hentet opp fra gruvene.
|
|
|
|
 |
|
2. Bomullsarbeidere på Dean Mills ved Manchester i 1851. Kilde: The Illustrated London News. |
|
|
I dag er det fortsatt mange arbeidere som jobber under dårlige forhold i mange land. Skadevirkninger fra partikler er fortsatt et problem for arbeidere som blir utsatt for støv, som bygningsarbeidere, bakere og bønder.
|
|
Forbindelser mellom partikler og helse
Vitenskapelige undersøkelser har vist at en økning av partikkelluftforurensing fører til en økning av luftveisproblemer, som astma og bronkitt. Antall legevaktbesøk og sykehusinnleggelser for luftveisproblemer øker når partikkelkonsentrasjonen stiger. Folk som puster inn høye konsentrasjoner partikler i løpet av flere år (kalles langtidseksponering), har større risiko for å utvikle lungekreft.
|
 |
|
|
3. Grafen viser partikkelkonsentrasjonen på ulike tider av døgnet. Den røde linja er målinger gjort i en travel gate i Paris, mens den blå linja er et område inne i Paris. Den grønne linja er målinger gjort i et landlig område. Alle målinger er gjort 16. september, 2003. På grafen kan du se hvordan partikkelkonsentrasjonen er størst om morgenen når folk drar til jobben, og om kvelden når de reiser hjem, på grunn av utslipp fra kjøretøy. Klikk for å forstørre! Kilde: Airparif.
|
|
|
Verdier i byer
Fordi det er skadelig å puste inn partikler, har EU-landene bestemt seg for å fastsette luftkvalitetsstandarder. Gjennomsnitlig partikkelmengde i løpet av et år skal ikke overstige 44.8 µg/m3. Det vil si at i et luftvolum på 1 m3, skal ikke den samlede partikkelmassen være større enn denne verdien. Selv svært små partikkelkonsentrasjoner påvirker menneskenes helse, det er faktisk ingen nedre grense for dette. I europeiske byer overstiger ofte partikkelkonsentrasjonen 100 µg/m3 på dagtid. |
|
Hvor giftige partiklene er, avhenger først og fremst av deres størrelse og kjemiske sammensetning. Jo mindre en partikkel er, desto dypere kan den trenge inn i luftveissystemet.
|
Om denne siden:
Forfatter: J. Gourdeau, LaMP Clermont-ferrand, Frankrike.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Serge Despiau, LEPI, Toulon, Frankrike.
Sist modifisert: 2003-10-14
|
|
|
|
