Skyer reflekterer en del av sollyset tilbake til verdensrommet. Dermed er det mindre sollys som når jordoverflaten. Men dette er ikke den eneste måten skyene påvirker klimaet på. Har du noen gang lagt merke til at natten er varmere når himmelen er dekket av skyer? Les dette, så skjønner du kanskje hvorfor:
Sollyset består egentlig av flere ”deler”, som inkluderer en synlig del, samt ultrafiolett og infrarød stråling, som menneskeøyet ikke kan se. Noen dyr kan se ultrafiolett (for eksempel bier), andre dyr registrerer infrarød stråling (for eksempel slanger). Vi mennesker kan ikke se infrarød stråling, men vi kan merke det i form av varme.
1. Jordkloden sett fra verdensrommet. Kilde: NASA
Mesteparten av den ultrafiolette strålingen stoppes forhåpentligvis av ozonlaget, som beskytter oss mot de skadelige virkningene av strålingen. Dette er grunnen til at ozonlaget er så viktig. Atmosfæren, havet og fremfor alt skyene, sender en del av sollyset tilbake til verdensrommet. Dette er grunnen til astronauter kan se jordkloden fra verdensrommet.
Omkring 70% av energien fra sola kommer til slutt fram til planetens overflate, hvorav mesteparten absorberes. På samme måte som huden vår varmes opp når sola skinner, blir også jorda varmere og sender infrarød stråling ut igjen.
2. Dette bildet viser den gjennomsnittlige mengden varme (i Watt per kvadratmeter) som ble sendt ut fra jorda og ut i verdensrommet i løpet av en dag i juli 2000. Gule farger viser hvor mest varme (eller utgående stråling) slapp ut av stratosfæren. Lilla og blå farger viser middels verdier, og hvit farge viser de laveste verdiene. Ørkenområder slipper ut svært mye varme, mens det snø- og isdekkete kontinentet Antarktis slipper ut veldig lite varme. Kilde: NASA
Hvis all den infrarøde strålingen hadde blitt sendt ut igjen i verdensrommet uten å bli absorbert, ville temperaturen på jordkloden ha vært -18oC.
3. En isbjørnunge og dens mamma. Kilde: USFWS
Skyenes drivhuseffekt
Planeten vår er heldigvis ikke så kald, på grunn av drivhuseffekten (mer informasjon finner du i emnet ”Lavere atmosfære”), som skyldes vanndamp, skyer og noen gasser. Her skal vi forklare skyenes rolle i drivhuseffekten.
Til enhver tid har atmosfæren et skylag som dekker omkring 50% av jordas overflate. Når en sky absorberer stråling som sendes ut fra jordas overflate, sender skyen en del av energien ut mot verdensrommet og en del tilbake til jordoverflaten, og varmer på den måten planeten. Skyene har derfor den egenskapen at de reduserer temperaturforskjellen mellom dag og natt.
4. Skyer påvirker både sollys som treffer jorda og termisk stråling som sendes ut fra jorda. Høye skyer og lave skyer har forskjellig virkning. Flash animasjon: Anja Kaiser @ ESPERE
Om dagen blir bakken varmet opp av solskinnet. Jo mindre skyer det er i atmosfæren, dess mer oppvarmet blir jordoverflaten. Om natten sendes mesteparten av den infrarøde strålingen fra jorda ut i verdensrommet. Natten er kald. Hvis himmelen er skyet, blir en del av strålingen fra bakken fanget opp av skyene, som igjen reflekterer en del av denne strålingen tilbake mot jordoverflaten. Derfor blir lufta over jordoverflaten varmere enn den ville ha vært uten skyer.
5. a) Skyfrie netter er kalde. Kilde: J. Gourdeau
5. b) En overskyet himmel om natten gjør at bakken blir mindre kald, fordi skyene sender noe av den infrarøde strålingen tilbake til jorda.
Skyenes virkning på klima
For å oppsummere: Skyer kan varme jorda ved å holde tilbake varmestrålingen fra jordoverflaten; dette forsterker drivhuseffekten. Men skyer kan også virke avkjølende på vår planet ved å reflektere sollyset tilbake til verdensrommet. Forholdet mellom disse fenomenene (skyenes oppvarming ved forsterkning av drivhuseffekten og deres avkjøling ved refleksjon av solstråling) bestemmer hvorvidt en bestemt skytype vanligvis vil bidra til å varme opp planeten eller ha en avkjølende effekt.
6. Skyenes påvirkning av drivhuseffekten, målt fra 1985 til 1986. Områdene hvor avkjølingseffekten er størst representeres av farger fra gul til grønn til blå. De områdene hvor skyenes effekt er å varme opp jorda under seg, vises av fargene oransje til rød til rosa. Kilde: NASA Langley Reasearch Center.
Høye, tynne skyer som cirrusskyene, bidrar til oppvarming, mens avkjølingseffekten gjør seg mest gjeldende for lave og tykke stratocumulusskyer.
I dag tror forskere at den totale effekten av skyene over hele jorda senker jordas temperatur.
En av de aller viktigste vitenskapelige utfordringene framover er å finne ut hvorvidt skyene vil varme opp eller avkjøle jordkloden dersom temperaturen stiger på grunn av menneskelige aktiviteter. Hvis den globale temperaturen øker, vil det være mer tilgjengelig vanndamp, noe som kan føre til mer skyer. Vil de reflektere mer sollys tilbake til verdensrommet, eller holde tilbake mer varmeenergi i atmosfæren?
Om denne siden:
Forfatter: J. Gourdeau, LaMP Clermont-ferrand, Frankrike. Vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Vincent Giraud, LaMP, Frankrike. Sist oppdatert: 2008.10.24
