Mat og klima 

Innføring

Oppgavesett: Tørke i middelhavslandene

Oppgavesett 2: Skog- og gressbranner

Branner har alltid vært del av økosystemene i skogene, men i dag brenner stadig flere skogbranner sammenliknet med tidligere.

Dersom branner skyldes naturlige faktorer, kan skogene komme seg igjen og vokse opp. Verdens Naturfond (WWF) har imidlertid funnet at 95 prosent av alle skog- og gressbranner i dag skyldes menneskelig aktivitet.

Hvert år oppstår flere enn 50.000 skog- og gressbranner.  WWF etterlyser forebyggende tiltak for å unngå katastrofale branner i Sør-Europa.

Etter katastrofale skog- og gressbranner på Corsica og på Côte d'Azur, er den økende brannfaren i middelhavsområdet blitt åpenbar.

Allerede nå blir mellom 600.000 og 800.000 hektar med skog offer for branner hvert år. Dette arealet tilsvarer størrelsen på hele Kreta.

Flere enn 50.000 branner ødelegger i gjennomsnitt 1,5 prosent av middelhavslandenes totale skogsarealer hvert år. Det biologiske mangfoldet er minsket i disse landene som et følge av dette. En studie gjennomført av WWF viser at 95 prosent av brannene skyldes menneskelig aktivitet, enten i form av uhell eller med overlegg. De øvrige 5 prosentene skyldes naturlige prosesser. I land som Spania, Italia, Portugal og Hellas, er antall skog- og gressbranner firedoblet siden 1960-årene.

I tillegg til menneskelig uforsiktighet, er andre årsaker arealbruk og en massiv vekst i infrastrukturen på grunn av masseturisme.

Urbanisering har fortrengt tradisjonelt skogbruk i middelhavslandene. Påtenning av branner er blitt en populær framgangsmåte for å gjøre om skogbruksområder til innbringende områder for nybygg. Langvarige tørkeperioder, lav fuktighet og ekstreme hetebølger gjør at branner kan startes lett og spres raskt. Etter hvert som antall skogbranner øker, har økosystemene i området fått redusert evne til å komme seg på beina igjen.

Mange områder har opplevd tap av biologisk mangfold, mangel på vann, jorderosjon og ørkendannelse. Skogbrannfaren øker som resultat av dette. Anslagsvis 300.000 kvadratkilometer eruropeisk kystlinje er i fare.

Skogplanting er ikke en god løsning på dette problemet, da tørr, lett antennelig ved samles opp i utkanten. For å redusere forekomsten av skogbranner, er det ifølge en artikkel publisert av WWF nødvendig med strenge lover og straffereaksjoner. Mange av de 50.000 årlige brannene kan forhindres dersom myndighetene begynner å bruke penger på forebyggende tiltak i stedet for bare å bruke penger på å stanse branner. Bedre samarbeid mellom alle instanser involvert i brannforebygging kan ifølge WWF forhindre mange branner.
(Les mer hos WWF).

En rapport fra FAO slår imidlertid fast at "Det er imidlertid registrert at jo hardere straffereaksjoner loven tilsier, desto vanskeligere er det å påvise brannstiftelse og desto flere rettsinstanser nøler med å dømme ildspåsettere".
(Les mer om FAOs rapport)

Øvelse:

1. Hvilke årsaker ligger bak skog- og gressbranner og hva er konsekvensene av slike branner?

2. Mange skogbranner skyldes uhell. Tegn et farskilt som forteller om skogbrannfare og som peker på hvordan folk i skogen på beste måte kan unngå å antenne branner (røyking, bål...).

Globalt

Middelhavsområdet skaper ofte overskrifter i Europa takket være skogbranner. Hvor viktig er skogbranner i Europa sammenliknet med resten av verden?

Se nærmere på skogbranner i verden på kartet nedenfor. Ulike typer skoger er vist i ulike land. Klikk på de små bildene nedenfor for å se de ulike områdene i større oppløsning.

Det globale skogkartet
fra United Nations Environmental Programme (FNs miljøprogram) - World Conservation Monitoring Centre
www.unep-wcmc.org/forest/global_map.htm

Småbilder:

A

-

B

C

D

Øvelse: Branner kan bli en katastrofe for middelhavslandene. Men hvor viktig er branner i dette området i forhold til det globale klimaet?

- Sammenlikn tallene på verdenskartet. Finn ut hvilke bilder (A, B, C, D) som hører sammen med hvilke tekster (a, b, c, d) nedenfor

- Les tekstene, sammenlikn de brente områdene - og beskriv over noen få linjer hva du mener om hvilken betydning branner i middelhavsområdet har for det globale klimaet. Begrunn svaret!

Branner i globalt perspektiv

a) Hvert år brenner noen millioner hektar i mange afrikanske land. I Bening brennes etter tradisjonen sju og en halv millioner hektar skog for å skape landbruksområder. Seksti millioner hektar med savanne brennes i Sudan hvert år. Noen av disse brannene er del av en naturlig syklus og ny vegetasjon tar opp karbondioksid som frigjøres under brannene. Mange av brannene er imidlertid følge av menneskelig aktivitet, og disse brannene fører til langvarig skade for miljøet.

b) I tropiske Indonesiak er branner ofte knyttet til tørke i forbindelse med El Niño. I 1982-1983 ble om lag fem millioner hektar med skog rammet i Borneo i forbindelse med El Niño. Dette er et område større enn hele Sveits. Situasjonen i forbindelse med El Niño i 1997-1998 var enda mer alvorlig. Om lag fem millioner hektar skog brant bare i provinsen East Kalimantan, og seks og en halv millioner hektar gikk tapt i Borneo. Alle brannene i 1997-1998 skyldtes menneskelig aktivitet. De fleste brannene skyldtes spekulasjon om landområder og avvirking av skog på grunn av for dårlig - og ikke forvaltet - arealbrukspolitikk.

c) Russland har mer enn 2500 millioner hektar nordlig skog. Dette tilsvarer et område større enn en firedel av hele Europa. Vellykket håndtering av branner har redusert arealet som brenner hvert år dramatisk. 

d) Regnskogen i Brazil har vært offer for sammenhengende avskoging i flere tiår. Eviggrønne skoger som ikke brenner naturlig, er blitt ryddet av mennesker og er irreversibelt blitt omgjort til landbruksområder. Det er anslått at 35.000 kvadratkilometer skog går tapt hvert år at 400.000 kvadratkilometer skog var fjernet i 1988. Et området på størrelse med Frankrike er allerede gått tapt og mer og mer skog går tapt hvert år. Enorme mengder karbondioksid og andre drivhusgasser slippes ut til lufta når skogen brenner

(Data fra FAO-rapport, 2000)

www.fire.uni-freiburg.de/programmes/un/fao/Wp55_eng.pdf  (6 MB)

Om denne siden:

Forfatter: Sarah Ancot - Universitetet i Nürnberg, Tyskland og Dr. Elmar Uherek - Max Planck Institute for Chemistry, Mainz, Tyskland
Pedagogisk vurdering: Dr. Helmut Schrettenbrunner og Julia Heres - Universitetet i Nürnberg, Tyskland
Oversatt til norsk av Jorunn Gran, CICERO Senter for klimaforskning
Sist oppdatert: 2005-05-10