espere Environmental Science Published for Everyobody Round the Earth
Printer friendly version of this page
Hjem    Innhold    ESPERE international    GIFT2010    Hva er ESPERE?   
Klima i byer
innføring
fordypning
1.Sur nedbør
- Opphav
- Virkninger 2
- Hva kan vi gjøre?
* Oppgavesett 1
     
 

Klima i byer

Les mer

Hva kan gjøres for å motvirke sur nedbør?

Alle kan gjøre noe for å begrense sur nedbør eller bidra til å redusere virkningene. Virkemidlene kan være blant annet internasjonale avtaler, kalking av jordsmonn og vann, samt energisparing.

 

 

innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
 

To retninger

Forsøk på å motvirke sur nedbør kan deles i to grupper:

  • å begrense  årsakene til sur nedbør
  • å nøytralisere virkningene av sur nedbør

 

1. Årsaker til sur nedbør og hva vi kan gjøre for å motvirke dem. Forfatter: Anita Bokwa.

Klikk på bildet for å forstørre!

Å begrense årsakene


Figuren til venstre viser kjeden av prosesser som forårsaker sur nedbør. Ved hvert stadium er det noe som kan gjøres for å motvirke det. Disse tiltakene beskrives nedenfor.

 

Alle kan bidra

Hver enkelt kan forandre sin livsstil og på den måten redusere utslipp av SO2 og NOx. For det første fører energisparing til redusert forbruk av fossilt brensel, og reduserer derfor utslippene.

Bruk av renere fornybare energikilder minsker også utslipp av SO2 og NOx

 


Bedre teknologi

Mange nye teknologier har blitt utviklet for å redusere forurensende utslipp i lufta. Disse kan benyttes før, under eller etter forbrenningen.
Eksempler på teknologier som begrenser svovelforurensning før forbrenning er avsvovling og ”dry scrubbing”. En måtene å kontrollere svovelet på etter forbrenning er avsvovling av røykgass. Denne prosessen er imidlertid ganske dyr. Kostnadene ved å fjerne et kilogram med svovel er mellom tre og seks amerikanske dollar. Figur 2 viser hvordan et system med ”dry scrubbing” virker.

 

2. I en prosess for rensing av svovel fra avgasser bruker man høyreaktiv kalk som rensemiddel. For å samle opp de faste partiklene som dannes, må anlegget tilkoples en partikkelsamler. Kilde: Hamon Research-Cottrell, Inc. http://www.hamon-researchcottrell.com/Prod_FlueGasDry.asp
Klikk for å forstørre!

3. Figuren viser hvor katalysatoren installeres i biler. Katalysatoren renser eksosen før denne forlater bilen, og fjerner mye av forurensningen. De fleste nye biler er utstyrt med treveis katalysatorer. Se neste figur for mer om disse.

Kilde: http://www.howstuffworks.com/catalytic-converter.htm

Nitrogendioksidutslipp fra biler kan reduseres ved å bruke en katalysator. En katalysator omdanner nitrogenoksider til ufarlig nitrogengass. Figurene 3 og 4 forklarer hvordan en katalysator fungerer.

I motsetning til svovel er det umulig å redusere nitrogeninnholdet i kull og olje før forbrenning. Nitrogenet er bundet til det organiske stoffet brennstoffet består av, og kan derfor ikke fjernes. I stedet kan nitrogenoksider fjernes under forbrenningsprosessen. Avanserte forbrenningssystemer kan redusere utslippene med opp til 30%.


Nitrogenoksider kan også fjernes fra avgassene i varmeenergiverk. En metode går ut på å blande avgassene med ammoniakk, slik at nitrogenoksidene omdannes til nitrogengass og vann. Denne prosessen kan brukes på både eksisterende og nye varmeenergiverk, og kan redusere utslippene med inntil 90%.

 

4. En treveis katalysator. ”Treveis” refererer til de tre gassene den hjelper til å redusere utslippene av: karbonmonoksid, flyktige organiske forbindelser og NOx. Apparatet bruker to forskjellige typer katalysatorer – en reduksjonskatalysator og en oksidasjonskatalysator. Begge typene består av en struktur av keramikk eller metall dekket med en metallkatalysator, vanligvis platina, rhodium og/eller palladium. Ideen er å lage en stor overflate som utsettes for eksosen, samtidig som man vil bruke så lite katalysatormetall som mulig (de er svært dyre). De er to hovedtyper av strukturer som benyttes i katalysatorer – ”bikaker” og kjeramiske perler. De fleste biler i dag bruker en ”bikake”-struktur. Forklaringer: A: reduksjonskatalysator. B: oksidasjonskatalysator C: ”bikake”.
Kilde: HowStuffWorks

Internasjonalt samarbeid

Bekymring på slutten av 70-tallet førte til en internasjonal innsats for å identifisere årsakene og virkningene av grenseoverskridende transport av luftforurensning. På 1980-tallet ble det utfør mye slik forskning i Europa og Nord-Amerika. Internasjonal lovgivning på 80- og 90-tallet har ført til store reduksjoner i SO2-utslipp i mange land, men nedgangen i NOx-utslipp har dessverre vært mye mindre.

 

5. Lovgivning om langdistanse og forsurende utslipp. Se teksten for forklaringer.
Forfatter: Anita Bokwa.

I 1979 implementerte FNs Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE) Konvensjonen om langdistanse grenseoverskridende forurensning (bedre kjent som Geneve-konvensjonen). I 1985 godkjente de fleste UNECE-landene ”Protokoll om Reduksjon av Svovelutslipp” som innebærer at SO2-utslippene skal reduseres med 30% (fra 1980-nivåer) innen 1993. Dette ble kalt 30%-klubben. Alle landene som skrev under på protokollen klarte å oppnå reduksjonen, og flere andre land har også nådd målene senere.

 

Sofia-protokollen for reduksjon av NOx-utslipp ble godkjent i 1988. Den er basert på 1987-nivåer. Flere land ser ikke ut til å nå målene i Sofia-protokollen på grunn av økt bilbruk, selv om EU-lovgivning krever at biler bygd etter 1993 har katalysator.

I juni 1994 skrev en rekke europeiske land under på den ”Andre Protokoll om Svovelutslipp”. Dens hovedmål var å redusere forsurende utslipp til et nivå der den kritiske belastningen ikke overskrides, det vil si å redusere svovelutslipp med 70-80% innen år 2000 (i forhold til 1980).

Den siste UNECE Konvensjonen om langdistanse grenseoverskridende forurensning ble underskrevet av 27 land i desember 1999. Gøteborgprotokollen, med hensikt å minske forsuring, eutrofiering og bakkenært ozon, har som formål å redusere utslipp av fire typer forurensning: SO2, NOx, flyktige organiske forbindelser (VOC) og NH3, ved å sette en utslippsgrense for hvert enkelt land som skal nås innen 2010.

 

 

Nøytralisering av virkningene

6. Virkningene av sur nedbør på miljøet og hva vi kan gjøre for å motvirke dem.
Forfatter: Anita Bokwa

Når den sure nedbøren alt har oppstått, er alt vi kan gjøre å forsøke å nøytralisere virkningene. Man må handle raskt dersom man skal oppnå noe i det hele tatt og den mest brukte metoden er kalking.

Naturlige og kunstige buffere

Surhetsgraden i vann og vassdrag er sterkt påvirket av mengden kalkstein i nedbørsfeltets berggrunn. Elveleier og innsjøbunner som består av kalkstein, blir gradvis oppløst av det sure vannet og nøytraliserer syren. I dag er kalking av vannet eller nedbørsfeltet med natronlut (NaOH) eller lesket kalk (Ca(OH)2) den mest brukte metoden for å reversere forsurningen i ferskvann. Kalking øker pH-verdien i vannet og gjør at aluminium og andre metaller skiller seg ut av løsningen og faller til bunnen som metallrike sedimenter. Dette forbedrer forholdene for organismer som lever i overflaten, men forverrer miljøet for organismer som lever på bunnen. Sure innsjøer i Norge, Sverige, USA og Canada har blitt restituert på kort sikt ved kalking. Kalking i stort omfang er imidlertid dyrt.

Kalking gir bare en midlertidig løsning. Det er mye bedre å stanse problemet allerede ved kilden, ved å redusere utslipp av forsurende forurensning, svoveldioksid og nitrogenoksider.

.

 

Om denne siden:
Forfatter: Anita Bokwa - Jagiellonian University, Cracow, Poland
vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Tony Dore - Institute of Terrestrial Ecology, Edinburgh Research Station, Scotland - 2004-08-16
Pedagogisk kvalitetssikring: Michael Seesing - University of Duisburg, Duisburg, Germany
Sist oppdatert: 2004-08-18
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger7

 top

ESPERE / ACCENT

last updated 04.02.2005 01:58:42 | © ESPERE-ENC 2003 - 2013