Klima i byer

Innføring

Hva er luftforurensing?

Luftforurensning består av gasser, faste partikler og dråper som forandrer den naturlige sammensetningen av atmosfæren. Dette materialet kan være skadelig for vår helse, for andre levende organismer, jordsmonn og vann. (Oversetterens anmerkning: I Norge er det vanlig å definere forurensning på en litt annen måte: spredning av skadelige stoffer fra menneskelig aktivitet. Se antropogen forurensning nedenfor).

Ren luft består av naturlig forekommende stoffer. Oksygen og nitrogen utgjør 99 % av tørr luft, resten består av argon, karbondioksid, helium og andre sporgasser. I tillegg kan lufta inneholde f.eks. vanndamp som kan utgjøre opptil 4% av volumet. en luft inneholder ikke skadelige mengder kjemikalier som påviker levende organismer negativt. Noen gasser som er en naturlig del av ren luft, som karbondioksid, blir skadelige når konsentrasjonen blir mye høyere enn normalt. Mer om luftas sammensetning finner du i ”Nedre atmosfære: Komponenter”.

Luftforurensing kan komme fra to typer kilder:  Naturlig  luftforurensning kommer fra vulkaner, skogbranner, havsalt fra sjøen, støv fra verdensrommet, pollen fra trær og planter, sumper og våtmarker, og andre kilder som ikke er påvirket av mennesker. Slik forurensning har alltid forekommet, og atmosfæren kan tilpasse seg dette nye materialet uten store vanskeligheter.

Forurensning som skyldes mennskelige aktiviteter (anthropogen forurensing) kommer fra den store mangfoldet av menneskelige aktiviteter som foregår hele tiden. Eksempler på slike forurensninger er utslipp fra fabrikkpiper, biler og lastebiler (eksos), jordbruk, varmekraftverk, gruvedrift og søppelfyllinger. Det er ofte vanskelig for atmosfæren å tilpasse seg denne ekstra forurensningen og derfor kan store konsentrasjoner forekomme lokalt eller regionalt. 

Luftforurensing kan deles inn i to hovedtyper.Gasser kommer først og fremst fra forbrenningen av fossilt brennstoff. Forurensende gasser som påvirker atmosfæren i global målestokk inkluderer karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Disse kalles ”drivhusgasser”, fordi de bidrar til den globale oppvarmingen som skyldes både naturlige og antropogene aktiviteter. 

På en mer regional og lokal skala, er det først og fremst nitrøse gasser (NO_x), svoveldioksid (SO₂), karbonmonoksid (CO) og en lang rekke flyktige organiske forbindelser (VOC) som bidrar til luftforurensningene. Alle disse gassene slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel, men de flyktige organiske forbindelsene kommer først og fremst fra naturlige kilder. Helse- og miljøproblemer forekommer spesielt når to eller flere av disse gassene er aktive samtidig. Både drivhusgassene og disse regionale gassene er eksempler på primærforurensning, fordi de kommer fra kilder på jordas overflate.

Disse gassene kan også reagere kjemisk i atmosfæren, ved hjelp av sollys, høye temperaturer og noen ganger fuktighet, og danne fotokjemisk smog, som er en sekundær forurensning. Smog er den mest utbredte forurensingen i de fleste av de store byene i verden. Smogens viktigste bestanddel er ozon (O₃), som i høye konsentrasjoner kan forårsake pusteproblemer og sviende øyne. Mens ozon i stratosfæren er fordelaktig, fordi det absorberer skadelig ultrafiolett stråling fra sola, er O₃ i en byatmosfæren skadelig for mennesker.

Den andre typen forurensning er utslipp av forskjellige små partikler, små partikler i fast eller flytende form. Når disse partiklene svever rundt i atmosfæren, kalles de aerosoler.  De aller mest finkornete partiklene er mest skadelige for mennesker. Partiklene kommer fra de samme kildene som gasser, og kan også dannes kjemisk i atmosfæren. I mange byer brennes mye ved for å varme opp husene. Partiklene fra vedbrenningen kan føre til at det blir hengende en brun tåke over området. Store partikler fører til nedfall av støv, og kan forstyrre plantevekst fordi de legger seg på blader.

For to hundre år siden kom luftforurensning stort sett fra naturlige kilder.  Men den raske utviklingen i industrien etter 1850, basert på energi fra kull og olje, skapte mange nye antropogene kilder.  Luftforurensning er et stort miljøproblem i mange deler av verden. Hvis vi ikke er forsiktige og utøver god kontroll, vil problemet bli mye verre.

Figuren under oppsummerer forskjellige kriterier for klassifisering av luftforurensning. Fargene i teksten samsvarer med fargene brukt i figuren.
.

6. Klassifisering av luftforurensning.
Fargene på figuren samsvarer med fargene i teksten, hvor kriteriene forklares.
Forfattere: Anita Bokwa, Michael Seesing, Pawel Jezioro.

Naturlig luftforurensing kan deles opp i:
- uorganisk forurensing, f.eks. støv og gasser fra vulkanske utbrudd, saltpartikler som kommer med vinden fra havet, støv som tilføres lufta fra støvstormer, gasser som stammer fra lyn i tordenvær, og støv som kommer inn i atmosfæren fra verdensrommet,
- organisk forurensing, f.eks. røyk og støv fra brennende vegetasjon, små plantedeler (pollen, sopp), levende organismer (bakterier) og flyktige substanser fra trær og blomster, (f eks aromatiske oljer).

Antropogen  luftforurensning kan også deles opp i to grupper, etter hvordan de slippes ut:
- kontrollerte utslipp, foregår etter godt etablerte regler, under oppsyn av spesialisert, utdannet personale,
- tilfeldige utslipp, forekommer f.eks. ved riving av gamle bygninger, utnyttelse av steinbrudd, lekkasjer fra industri osv.

Vi kan også dele inn luftforurensningene på følgende måte::
- primær forurensning består av skadelige stoffer som slippes direkte ut i atmosfæren,
- sekundær forurensning består av stoffer som blir skadelige først etter at de er sluppet ut i atmosfæren eller som oppstår på grunn av kjemiske reaksjoner i lufta.

Alle typer luftforurensing som er nevnt til nå, er såkalt utendørs luftforurensning, (eller uteforurensning). Men innendørs luftforurensning. (inneforurensning) kan også være et stort problem. Lufta inne i bolighus og andre bygninger kan noen ganger bli enda verre forurenset enn utendørslufta, selv i de største og mest industrialiserte byene. Inneforurensning kan komme fra peiser, ovner og varmeapparater som ikke virker som de skal, slik at gasser som karbonmonoksid (CO) kommer inn i huset i stedet for å gå ut gjennom pipa. Dette er et alvorlig problem først og fremst i fattige land hvor levekårene og boforholdene er dårlige.

Andre kilder til inneforurensning er f.eks. tobakkprodukter, vaskemidler, produkter til personlig hygiene og enkelte hobbyer. Dårlig ventilasjon kan øke inneforurensningen ved at ikke nok luft kommer inn i huset og fortynner inne-utslippene eller at disse ikke slipper ut. Høy temperatur og fuktighet kan også øke konsentrasjonen av noen typer luftforurensning. Mange mennesker som bor i byen oppholder seg innendørs omtrent 90% av døgnet. Derfor er inneforurensning en større helserisiko enn uteforurensning for mange mennesker.

Relaterte sider:

Mer om luftas sammensetning:
Nedre atmosfære – Innføring – Kapittel 1 – Komponenter
Finn ut mer om osonsmog:
Nedre atmosfære – Innføring – Kapittel 3 - Osonsmog
Finn ut mer om aerosoler og deres opphav:
Skyer og partikler – Innføring – Kapittel 2 – Hvor kommer de fra?
Les om årsaker og effekter av luftforurensning:
Klima i byer – Innføring – Kapittel 1 - Årsaker
Klima i byer – Innføring – Kapittel 1 – Negative virkninger
Antropogen luftforurensning forklares nærmere i:
Klima i byer – Les mer – Kapittel 1 – Forbrenning av brennstoff
Klima i byer – Les mer – Kapittel 1 - Industri
Nedre atmofære – Innføring – Kapittel 2 – Utslipp
 

Om denne siden:

Forfattere: Pawel Jezioro, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland
Takk til: Liliana Skublicka, Grzegorz Wawrejko
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Barbara Obrebska-Starkel - Jagiellonian University - Cracow / Poland - 2003-06-20, Dr. Marek Nowosad - Maria Curie-Sklodowska University - Lublin / Poland - 2003-06-16, Howard Bridgman - University of Newcastle - Newcastle / Australia - 2003-10-01
Pedagogisk kvalitetssikring: Michael Seesing - University of Duisburg - Duisburg / Germany - 2003-07-16
Sist oppdatert: 2004-05-15
Oversatt og bearbeidet av Erik Steineger og Nicolai Steineger