Klima i byer

Innføring

Årsaker til menneskeskapt luftforurensning

Mesteparten av den menneskeskapte luftforurensningen skyldes forbrenning av fossilt brennstoff i kraftverk, industri og transport. I de industrialiserte landene er det utslipp fra transport som er den viktigste kilden til luftforurensning i byene.

Menneskeskapte kilder til luftforurensning

Den viktigste prosessen som fører til menneskeskapt luftforurensning er forbrenningen av fossilt brennstoff i kraftverk, ovner og kjøretøy. Luftforurensning kommer også fra industri og jordbruk.

Ved begynnelsen av den menneskelige sivilisasjon kom den menneskeskapte luftforurensningen bare fra bålrøyken. Viktigheten av problemet har imidlertid økt gradvis. Allerede i 1273 forbød den engelske kongen Edward I bruk av kull i London, fordi det førte til kraftig forurensing av lufta.

På 1900-tallet hadde utviklingen i industri og tjenester ført til høy tetthet av fabrikker og ulike institusjoner i urbane og industrialiserte områder. Med dette kom også en betydelig økning av antall innbyggere, biler og bygninger. Biltrafikk er spesielt dominerende i urbane områder, hvor gater og veier ligger mye tettere enn i ikke-urbane strøk. I mange byer er trafikk den viktigste kilden til luftforurensning. Alle faktorene som er nevnt over, gjør leveforholdene dårligere i byene. I tillegg bidrar den urbane luftforurensningen til drivhuseffekten og global oppvarming.

Utslipp og luftkvalitet

Det er høy konsentrasjon av kilder til luftforurensning i urbane områder, men utslippene foregår også andre steder. De skadelige gassene og partiklene kan føres med vinden og transporteres langt vekk fra der de ble sluppet ut. Når man skal måle luftkvaliteten  (konsentrasjonen til et bestemt stoff i atmosfæren), må man defor huske at det er et resultat av slik transport. Det vil si at et stoff som finnes på et bestemt sted kan komme fra andre områder.

Enheter

Utslipp oppgis vanligvis i store enheter (f.eks. i tusen tonn per år) og deles opp i kilder og hvilket område de stammer fra. Luftkvalitet oppgis vanligvis i mye mindre enheter, som µg/m³, og vi snakker om konsentrasjoner for hele jorda (som med karbondioksid), eller konsentrasjonen på et gitt sted og tid (f.eks. svoveldioksid i London i desember 1952). Innholdet i lufta kan også uttrykkes i ppm (parts per million) eller ppb (parts per billion). Du kan lese mer om dette i emnet ”Øvre atmosfære” (Innføring, Å forstå stratosfæren, Sammensetning).

Menneskeskapte utslipp

Som forklart i forrige tekst (”Hva er luftforurensning”) påvirker noen utslipp det globale klimaet, mens andre bare påvirker luftkvaliteten lokalt. De viktigste områdene med mye menneskeskapt luftforurensning er østkystene til USA og Canada, Europa, sør- og sørøst-Asia og sørøst i Australia.  Utslipp av svoveldioksid (SO₂) og nitrøse gasser (NO_x) diskuteres i kapitlet om sur nedbør. Andre typer forurensning som er viktige for klimasystemet er karbondioksid (CO₂) og flyktige organiske forbindelser (VOC). CO₂ og noen av de flyktige organiske forbindelsene (bl.a. metan og KFK) er drivhusgasser.

Tabellen og diagrammene (fig. 5) viser utslipp av ulike luftforurensninger i noen land (målt i tusen tonn per år). Utslippene varierer sterkt av mange grunner, forklart under med CO₂ som eksempel.

                        Verdiene i tabellen er uttrykt i tusen tonn.

Klikk på ikonene under for å se verdiene i tabellen!

      Utslipp av luft-                                         Utslipp av CO₂                             Utslipp av luft-
forurensning i 1997                                          i 1997                              forurensning i USA i 1997

5. Utslipp av luftforurensning i noen utvalgte land.
Klikk på diagrammene for å forstørre!
Forfattere: Anita Bokwa, Pawel Jezioro. Data i diagrammene kommer fra Carbon Dioxide Information Analysis Center, United Nations Framework Convention on Climate Change
http://webdab.emep.int

Eksempel:
Utslipp med global virkning: Karbondioksid (CO₂)

Utslipp av CO₂ har en global virkning på klimaet. La oss se på hvem i verden som har størst utslipp av CO₂. De globale utslippene av CO₂ i 2001 var på 6567,82 millioner tonn – omregnet til karbon (karbonekvivalenter). Karbonekvivalenter defineres som karbondioksid ekvivalenter multiplisert med karboninnholdet i karbondioksid (dvs 12/44).

Utslipp på de forskjellige kontinentene

Asia og Oseania står for en tredel av verdens menneskeskapte CO₂-utslipp, og Nord-Amerikas utslipp tilsvarer 28%. Disse to regionene bidrar altså med ca 60% av verdens samlede CO₂-utslipp. Men selv om disse to regionene slipper ut omtrent like mye CO₂ hvert år, er årsakene ganske forskjellige. Rundt 3,9 milliarder mennesker bor i Asia, Australia og Oseania, det vil si 61% av verdens befolkning. I Nord-Amerika bor det rundt 323 millioner mennesker, bare 5% av verdens befolkning. I Asia og Oseania skyldes de store CO₂-utslippene den store befolkningen, mens i Nord-Amerika er årsaken et svært høyt energiforbruk i ulike former.

Utslipp etter land

Figur 7 viser hvilke land som slipper ut den største andelen CO₂ i verden. 23,2% for USA  betyr at dette landet alene slipper ut 23,2% av verdens totale utslipp. Som du ser dukker noen av landene fra figur 7 opp her også. USA, Kina og Russland står til sammen for over 42% av de globale CO₂-utslippene. Blant de 7 landene med størst CO₂-utslipp, er det ingen land på den sørlige halvkule; tre av landene er i Europa, tre i Asia og ett i Nord-Amerika (Russland ligger både i Asia og Europa, men regnes vanligvis blant europeiske land).
.

Utslipp per innbygger 

Figur 8 viser hvor mye CO₂ som slippes ut per innbygger per år i noen utvalgte land. For eksempel er det 19,7 tonn per innbygger i USA, mens i India er det bare 1,1 tonn. Disse store forskjellene skyldes blant annet ulike grader av økonomisk utvikling. Jo mer komfortable liv (bruk av bil, luftkjøling, diverse elektriske apparater i hjemmet osv.), dess mer energi trengs, noe som vil føre til større CO₂-utslipp fra stor energiproduksjon. 

Menneskeskapte utslipp etter sektorer

Menneskeskapt luftforurensning kommer fra flere kilder. Vanligvis slipper en kilde ut mange forskjellige typer forurensning. Men noen menneskelige aktiviteter, f.eks. transport, er hovedårsaken til enkelte typer forurensning. Data fra UNECE/EMEP (United Nations Economic Commission for Europe/Co-operative programme for monitoring and evaluation of long range transmission of air pollutants in Europe) viser hvilke økonomiske sektorer (altså hvilke typer menneskelig aktivitet) som var hovedansvarlige for utslipp av karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NO_x) og svoveloksider (SO₂) i Europa, 2001. Utslippene er uttrykt i  Gg  (1000 tonn).. 

Karbonmonoksid (CO)

I Europa ble 30 679 Gg CO sluppet ut i 2001. Hovedkilden til menneskeskapt CO i lufta var transport (60%), og industri bidro med 36% av de totale utslippene. Avfallshåndtering og jordbruk var av liten betydning. Du kan lese mer om CO-utslipp i emnet ”Nedre atmosfære” (Innføring, Drivhus, Gass).

Nitrogenoksider (NO_x)

Transport var også hovedkilden til NO_x-utslipp, og sektoren sto for 63% av det totale utslipp i 2001. Industri bidro med 35% av de totale utslippene. Også her var utslipp fra avfallsbehandling og jordbruk av liten betydning.

Svoveloksider (SO_x)

I motsetning til det som var tilfellet med CO og NO_x, var industri hovedkilden til SO_x-utslipp. Industri sto for 93% av de totale SO_x-utslippene i 2001. De resterende 7% kom fra utslipp fra alle de andre sektorene.
Les mer om SO₂- og NO_x-utslipp i kapitlet om sur nedbør

Utslipp i byene

De viktigste kildene til luftforurensning varierer litt fra by til by, det samme gjør hvilke typer luftforurensning som er dominerende. Det avhenger av blant annet: hva slags industri som finnes der, hvor intensiv trafikken er, hva slags type oppvarmingssystemer som benyttes osv. Luftforurensning i byene slippes ut i atmosfæren fra lave utslippskilder (f.eks. oppvarmingssystemer i husene), høye utslippskilder (f.eks. høye fabrikkpiper) og mobile kilder (biler, busser). Krakow, for eksempel, er en middels stor by (800 000 innbyggere), med utviklet tungindustri (et stålverk og et enormt kraftverk) og intensiv trafikk. Industrien forårsaker nesten alt utslippet av svoveldioksid (SO₂), og like mye karbonmonoksid (CO) som transportsektoren, men mye mer nitrogenoksider (NO_x) og støv. Andre kilder til luftforurensning er av liten betydning. I mange byer i Vest-Europa er imidlertid transportsektoren den viktigste kilden for utslipp av CO og NO_x, fordi tungindustrien har blitt flyttet og erstattet med nye, rene bedrifter.

13. Utslipp av karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NO_x) og støv etter sektorer i Krakow, Polen i 2001. Kilde: Inspectorate of Environmental Protection in Cracow

Relaterte sider: 

Industri og jordbruk er også kilder til luftforurensning. Les mer om det i :
Klima i byer – Les mer – Luftforurensning – Industri
Lær mer om drivhuseffekt og global oppvarming her:
Nedre atmosfære – Innføring – Drivhus, Lys og Biosfære – Drivhusgasser
Les mer om SO₂-konsentrasjonen i London, i desember 1952:
Klima i byer – Innføring – Luftforurensning – Negative virkninger
Noen utslipp har global innvirkning på klima, mens andre bare påvirker klimaet lokalt. Lær mer om det her:
Klima i byer – Innføring – Luftforurensning – Hva er luftforurensning?
Utslipp av SO₂ og NO_x diskuteres i:
Klima i byer – Innføring – Sur nedbør – Hva er sur nedbør?
Du kan lese mer om drivhusgasser i:
Nedre atmosfære – Innføring – Drivhus, Lys og Biosfære - Drivhusgasser
Mer informasjon om utslipp av flyktige organiske forbindelser:
Klima i byer – Les mer – Luftforurensning – Industri
Utslipp av CO₂ har påvirker det globale klimaet. Les mer om det her:
Nedre Atmofære – Innføring – Drivhus, Lus og Biosfære – Drivhusgasser
Mer informasjon her:
Klima i byer – Innføring – Luftforurensning – Negative virkninger
Klima i byer – Les mer - Luftforurensning

Om denne siden:

Forfattere: Pawel Jezioro, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland
Takk til: Grzegorz Wawrejko
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Barbara Obrebska-Starkel - Jagiellonian University - Cracow / Poland - 2003-06-20, Dr. Marek Nowosad - Maria Curie-Sklodowska University - Lublin / Poland - 2003-06-16, Prof. Wilhelm Kuttler - University of Essen / Germany - 2003-09-12, Dr. Ulrich Reuter - Stuttgart / Germany - 2003-09-03
Pedagogisk kvalitetssikring: Michael Seesing - University of Duisburg - Duisburg / Germany
sist oppdatert: 2004-12-17