Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Les mer

2. En varmere verden
- hvordan blir den?

Endringer ulike steder
på jorden

Hvilke konsekvenser vil de ventede klimaendringene for de neste hundre årene ha i forskjellige deler av verden? Klikk på kartet og les hva FNs klimapanel sier.

1. Klikk på kartet for å lese om mulige konsekvenser av klimaendringer ulike steder på jorden. Figur: CICERO

Afrika

Svak økonomi gjør at de har vanskelig for å tilpasse seg klimaendringer. Generelt stor sårbarhet, særlig på grunn av stor avhengighet av jordbruk uten kunstig vanning.

• Mer tørke, flom og andre ekstremhendelser vil virke negativt inn på vann- og mattilgang, helse og infrastruktur og svekke utviklingen i Afrika. 
• Havnivåstigning vil gi hyppigere flommer og mer kysterosjon. Flere land i Afrika er særlig utsatt for dette. 
• Kornhøsten forventes å gå ned, noe som kan gi matmangel, spesielt i land med lite mat-import. Elvene i de nordlige og sydlige landene i Afrika vil få redusert vannføring.
• Smittebærende insekter vil få utvidede aktivitetsområder, noe som vil føre til en oppblomstring av sykdommer som spres på denne måte (malaria med flere).
• Ørkenspredning vil øke i tempo (på grunn av redusert nedbør), spesielt i Sør-, Nord- og Vest-Afrika.
• Flere plante- og dyrearter vil bli utryddet, noe som igjen får negative konsekvenser for landbruk og turisme.

Asia

I Asia er det stor forskjell på landenes sårbarhet for klimaendringer. De fattige er svært sårbare og vil ha vanskelig for å tilpasse seg, mens de rike er lite sårbare og vil ha lett for å tilpasse seg.

• Ekstremhendelser som flom, tørke, skogbranner og tropiske sykloner øker i de varmeste delene av Asia. 
• Havnivåstigning og økt intensitet på tropiske sykloner vil gjøre boplassene til et titalls millioner mennesker ubeboelige i kyststrøkene i det tempererte og tropiske Asia. Havnivåstigning vil også true kystøkosystemer, spesielt mangrove-trær og korallrev. 
• Redusert produksjon innen landbruk og fiskeoppdrett i tropiske områder. Økt jordbruk i nordlige områder.
• Dårligere tilgang på vann flere steder i sør, mens det blir bedre tilgang flere steder i nord.
• Større utbredelse av sykdommer på grunn av økning av smittebærende insekter og mer ekstrem varme.
• Klimaendringene vil øke energibehovet.
• Noen regioner vil oppleve stor nedgang i turisme.
• Klimaendringene vil øke sannsynligheten for at utryddelsen av dyre- og plantearter vil gå raskere.
  

Australia og New Zealand

Australia og New Zealand har generelt forholdsvis stor tilpasningskapasitet og er derfor lite sårbare. Unntaket er urbefolkningsgruppene.

• Mer tørke vil gjøre vanntilgang til et viktigere spørsmål og øke sannsynligheten for skogbranner. 
• Noen arter med klimaavhengige nisjer, og som på grunn av forhold knyttet til topografi og landskap vil ha vanskelig for å flytte på seg, vil kunne bli truet og utryddet. Blant annet gjelder dette korallrevene.
• Konsekvensene for jordbruket forventes til å begynne med i hovedsak være positive. Men ved ytterligere klimaendringer vil det for enkelte typer jordbruk og i enkelte områder bli mer negative enn positive konsekvenser. 
• Økt frekvens og intensitet av tropiske sykloner vil gi økt risiko for skade på liv, eiendommer og økosystemer gjennom mer flom, stormflo og vind.

Europa

Europa har generelt forholdsvis god tilpasningsevne. Sør-Europa og områder ved Arktis er noe mer sårbare enn øvrige deler av Europa.

• Mer nedbør i nord, og mindre nedbør i sør. Sørlige deler vil dermed bli noe mer sårbar for tørke. 
• Biologiske soner, for eksempel tregrensene, vil forflytte seg nordover og oppover. Noen arter vil miste sine nisjer og dermed kunne bli utrydningstruet. 
• Faren for elveflom vil øke i store deler av Europa. 
• Kystområder vil være mer utsatt for flom og erosjon, noe som vil være til skade for kystbosetting og jordbruk. 
• Isbreene i alpine landskap vil reduseres kraftig. 
• Permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt) forsvinner flere steder.
• For jordbruket vil det i hovedsak være positive effekter i nord, mens produksjonen i Sør- og Øst-Europa ventes å gå noe ned.
• Tradisjonelle turiststeder vil bli berørt av temperaturøkninger, dette gjelder både sommerdestinasjoner (flere hetebølger) og vinterdestinasjoner (snømangel).

Latin-Amerika

Latin-Amerika er sårbare for klimaendringer, og har liten tilpasningskapasitet, spesielt når det kommer til ekstremhendelser.

• Isbreer vil reduseres/forsvinne, noe som vil få store negative konsekvenser for tilgangen på ferskvann i områder hvor dette er en viktig kilde til ferskvann. 
• Både flom og tørke vil skje hyppigere. Flommene vil svekke vannkvaliteten i enkelte områder. 
• Intensiteten i tropiske sykloner forventes å øke. Dette innebærer økt risiko for tap av liv, skade på eiendommer og forstyrrelser i økosystemer. 
• Jordbruket forventes å få lavere avkastning. I enkelte regioner vil næringsgrunnlaget bli truet av dette. 
• Den geografiske utbredelsen av smittebærende insekter vil utvides mot polene og oppover i fjellene og flere vil bli eksponert av sykdommer som malaria, deng-feber og kolera.

Nord-Amerika

Generelt forholdsvis stor tilpasningskapasitet og dermed liten sårbarhet. Unntak for enkelte urbefolkningssamfunn.

• Økt hastighet i tap av biologisk mangfold.
• Havnivåstigning vil resultere i økt kysterosjon, tap av våtlandsområder og oftere stormflo, spesielt i Florida og langs USAs Atlanterhavskyst. 
• Mer værskader ventes og dermed også økt forsikringspremie på slike forhold. 
• Kyst-bosettinger, næringsvirksomhet, infrastruktur og økosystemer (spesielt knyttet til mangrove-trær) vil bli negativt påvirket av havnivåstigning. 
• I sum vil klimaendringene være positive for jordbruket, men konsekvensene vil variere mellom ulike regioner og typer jordbruk. 
• Enkelte unike økosystemer som prærie- og våtlandsområder, alpin tundra og kaldtvannssystemer vil bli utfordret. 
• Sykdommer som smittes gjennom insekter (blant annet malaria, deng-feber og elefantsyke) vil utvide grensene i Nord-Amerika. 
• Sykdom og død knyttet til luftkvalitet og hetetokter ventes å øke.

Polområdene

Naturen i polområdene er svært sårbar for klimaendringer. Også enkelte urbefolkningssamfunn er sårbare og de har både liten kapasitet og få muligheter til å tilpasse seg til endringene.

• Klimaendringer i polarområdene blir blant de største og de som vil komme raskest. 
• Klimaendringer i polområdene er allerede registrert i stort omfang. Dette innbefatter redusert istykkelse i Arktis, tining av permafrost (jordgrunn som er frosset året rundt), kysterosjon, endring i isdekket og endring i fordelingen og forekomsten av arter. 
• Isen i Arktis vil smelte raskere enn den øvrige isen fordi den ligger i vann. Arktis-isen kan forsvinne helt i løpet relativt kort tid, det er ikke usannsynlig at nordpolen er isfritt sommerstid mot slutten av dette århundret. Dette er svært negativt for det biologiske mangfoldet. En positiv effekt er at sjøveien fra Europa til Japan blir kortere.
• Isen på Grønland og på Antarktis vil begynne å smelte.

Øystater

Øystatene er svært sårbare, og har liten tilpasningskapasitet.

• Havnivåstigning vil gjøre stor skade: Økt kysterosjon med tap av land og eiendom, økt stormflo og saltinfiltrasjon i ferskvannet vil ramme hardt, og det er svært ressurskrevende å tilpasse seg slike endringer. 
• Svekkelse av kyst-økosystemene vil true fiskerinæringen, med negative konsekvenser i matsikkerhet og økonomi. 
• Jordbruket vil lide under begrenset areal til dyrking og saltifisering av jordmonnet. 
• Turisme, som er en viktig næringsvei for mange øystater, ventes også å avta kraftig ettersom klimaendringene setter inn.

Tilbake til Innføring-delen