|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Klima i byer
Innføring |
Lokal luftsirkulasjon
I byene danner det seg en lokal luftsirkulasjon, såkalt urban bris. Høy tetthet av bygninger påvirker vindens hastighet og retning. Vind kan være positiv for luftkvaliteten i byer, men den kan også medføre en for sterk avkjøling av bygninger. |
|
|
|
|
|
|
Luftsirkulasjonen i byer bestemmes av lokale naturlige faktorer og menneskeskapte faktorer, f.eks. lufttemperatur og forskjellige barrierer (åser, skog, høye bygninger). Urbane områder varmes opp mye fortere i løpet av dagen enn ikke-urbane områder. Dermed utvikler det seg en atmosfærisk trykkforskjell, med lavere lufttrykk over byen enn i de ikke-urbane områdene rundt. På grunn av denne lufttrykkforskjellen oppstår det vind som blåser mot sentrum av byen. Dette er lokal vind med mye mindre rekkevidde enn vind forårsaket av atmosfærisk sirkulasjon og lufttrykksforskjeller over et kontinent. Urban bris utvikler seg sterkest når det ikke er vind som kommer av den atmosfæriske sirkulasjonen over området. Først stiger den varme lufta opp over byen og beveger seg mot forstedene. Der kjøles den ned, blir tyngre og synker, før den beveger seg inn mot byen igjen som urban bris. |
1.Urban bris.
Forfatter: Mateusz Kaminski
|
|
Vinden endrer retning idet den når en by. Den følger tunnelene som dannes av gatene med høye bygninger på begge sider. Når den støter på bygninger eller andre barrierer, skifter den retning. Hovedveiene inn mot byen er også de viktigste veiene for vinden når den blåser inn mot byen om kvelden. I brede gater følger vinden bare gaten, mens i smalere gater øker vindhastigheten betraktelig ved gatehjørnene.Vinden danner også lokale virvler på plasser og i gatekryss hvor forskjellige luftstrømmer møtes.
|
|
I bykjernen har vinden både lavere hastighet enn i forstedene og en mer varierende vindretning. Vindhastigheten henger nøye sammen med ujevnheter og hindre på bakkenivå; det vil si bygninger, trær etc, hvor tett de ligger og hvor høye de er. I bykjernen er vindhastigheten omtrent 20% lavere enn i forstedene, og svake vinder (< 3 m/s) forekommer mye oftere enn utenfor byen.
|
Når vinden blåser rett mot bygninger som står på rekke, oppstår det sterke kast på den siden av bygningen som er vendt mot vinden, mens den siden som står i le befinner seg i en såkalt aerodynamisk skygge. Bygningene som er oppstilt på denne måten får for mye trekk, og dette har en negativ virkning på helse og komfort for beboerne. Blokker som står etter hverandre gjør at vinden danner lokale virvler og størrelsen på disse avhenger av hvor høye bygningene er. Ved å øke avstand mellom bygningene kan man senke vindhastigheten med omlag 50%. Når vinden møter en bygning, deles luftstrømmen i flere mindre luftstrømmer. En del av vinden beveger seg over bygningen, mens en del blåser rundt. Dette fenomenet fører til at vindhastigheten øker med omlag 30% ved hjørnene av bygningen. Lave bygninger som ligger i nærheten av høye bygninger, blir ofte utsatt for de negative virkningene av den endrete vindretningen. Luftstrømmene som oppstår ved de høye bygningene kan for eksempel føre til at de lavere bygningene vibrerer..
|
|
|
3. Idealisert luftstrøm ved flere bygninger.
Av: Mateusz Kaminski |
|
Vind med høyere hastighet enn 3 m/s har stort sett positive virkninger på luftkvaliteten, fordi den forbedrer byens ventilasjon og øker fordampingsraten. Men samtidig fører vinden til at luftforurensning spres lettere og at bygninger som ligger utsatt til for vindkast mister mer varme. |
|
Om denne siden:
Forfatter: Sebastian Wypych, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland
Takk til: Mateusz Kaminski
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Barbara Obrebska-Starkel - Jagiellonian University - Cracow / Poland - 2003-06-20 ogDr. Marek Nowosad - Maria Curie-Sklodowska University - Lublin / Poland - 2003-06-16
sist oppdatert: 2003-07-22
|
|
|
|
