|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Klima i byer
Innføring |
Urbane varmeøyer
En by består i stor grad av betong, asfalt, murstein og stein. Fordi lufttemperaturen på et bestemt sted blir påvirket av hva slags egenskaper overflatematerialet har, er temperaturen i byer vanligvis høyere enn i ikke-urbane områder. Byen blir en slags ”varme-øy” (se temperaturbildet av New York). Fenomenet skyldes også høy befolkningstetthet og menneskeskapte varmeutslipp. |
|
|
|
|
|
I mange byer er temperaturen høyere enn i omkringliggende ikke-urbane områder. Den gjennomsnittlige forskjellen er 0,5-0,8 oC i løpet av hele året. Hvis vi bare ser på gjennomsnittsforskjellen om vinteren, kan den være opp til 1,1 - 1,6oC. Dette fenomenet kalles ”urban varmeøy” (UVØ). Isotermene (linjene på kartet som binder sammen punktene med lik temperatur) er i byene formet som sirkler, med synkende verdier etter hvert som man beveger seg bort fra bykjernen.
|
|
 |
|
|
1. Varmeøy-kart over New York.
Klikk på bildet for å forstørre det varmeste området, dekket av rødt.
Kilde: System for World Surveillance, Inc.
|
|
 |
|
|
2. Den maksimale intensiteten til UVØ avhenger av hvor stor befolkning byen har.
Klikk for å forstørre!
Forfattere: Anita Bokwa, Pawel Jezioro.
|
|
|
Antall innbyggere er en avgjørende faktor for forekomsten av UVØ. I byer med en befolkning på 500 000-1 000000 er lufttemperaturen vanligvis 1,1 - 1,2oC høyere enn i de omkringliggende ikke-urbane områdene. I byer med over en million innbyggere øker verdiene til 1,2-1,5oC. De høyeste observerte forskjellene er imidlertid mye høyere (se figuren).
|
 |
|
|
3. Skisse av en UVØ-profil. Kilde: Heat Island Group.
|
|
|
Byens struktur er også av stor betydning. Urbane områder med lave bygninger og mye grøntområde danner ikke typiske varmeøyer. Fenomenet er også nært knyttet til faktorene som ble forklart i forrige tekst – menneskeskapte varmeutslipp, luftforurensning og forandringer i det naturlige overflatedekke. Alle disse bidrar til temperaturøkningen i urbane områder. I tillegg avhenger varmeøyenes intensitet (hvor stor temperaturforskjell det er mellom byen og de omkringliggende ikke-urbane områdene) av mange meteorologiske faktorer, som vindhastighet, skydekke og fordamping. Økt vindhastighet og tettere skydekke kan føre til at temperaturforskjellen ikke blir så stor.
|
|
|
|
I tillegg til horisontal utstrekning, har UVØ også en viss vertikal struktur. Vanligvis strekker den seg 200-300 m over bakken, omkring 3-5 ganger høyden av bygningene. Når himmelen er skyfri, kan UVØ nå helt opp til 500 m. Vi kan dele UVØ i to lag:
1. Urbant hustak-lag hvor varmen kommer fra pipene på husene, fra bygningene selv (bygningene absorberer stråling fra sola og avgir varme) og fra transport.
2. Skorsteins-laget, ligger over hustak-laget. Varmen kommer fra høye utslippskilder som fabrikkpiper.
|
|
Forekomsten av urbane varmeøyer forårsaker forandringer i det urbane klimaet. Sammenliknet med ikke-urbane områder er det flere varme dager og færre dager med bakkefrost. Vegetasjonsperioden er lenger, den totale nedbøren høyere og cumulusskyer observeres oftere.
|
|
Fenomenet urbane varmeøyer har negative virkninger på mennesker, spesielt om sommeren da det kan føre til overopphetning. Derfor burde andelen grøntområder, dammer, bassenger osv økes i byene.
|
|
Relaterte sider:
Fenomenet UVØ er nært beslektet med faktorer vi diskuterte i:
Klima i byer – Innføring – Urbant klima – Hva påvirker det urbane klimaet?
|
|
Om denne siden:
Forfatter: Sebastian Wypych, Anita Bokwa - Jagiellonian University - Cracow / Poland
Takk til: Anna Gorol
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Barbara Obrebska-Starkel - Jagiellonian University - Cracow / Poland - 2003-06-20 og Dr. Marek Nowosad - Maria Curie-Sklodowska University - Lublin / Poland - 2003-06-16
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
sist oppdatert: 2004-06-12
|
|
|
|
