De første målingene i 1985 viste så lave verdier at forskerne ikke trodde på instrumentene sine, og den dramatiske utviklingen ble ikke offentliggjort før nye instrumenter kunne bekrefte dem.
I tillegg observerte allerede TOMS (Total Ozone Mapping Spectrometer) ozonlaget fra verdensrommet. Hullet ble imidlertid ikke oppdaget, fordi verdier under en viss grense automatisk ble antatt å være feil. Senere bekreftet gjennomgåelsen av rådata det ingen hadde villet tro på.
I løpet av et par år ble det satt i gang svært intensiv forskning, og tidligere advarsler om de potensielle skadevirkningene av klorfluorkarboner (KFK) ble tatt fram igjen. Redusert bruk og senere forbud mot disse ble fastslått i Montrealprotokollen og andre avtaler. Hullet i ozonlaget var første gang menneskene ble oppmerksomme på at vi kan forstyrre jordas klimasystem på en global skala. Det var også første gangen en raskt verdensomspennende reaksjon fulgte etter. .
|