Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

3. Hvordan kan vi
bremse klimaendringene?

Menneskeskapte klimaendringer kan motvirkes ved å unngå å slippe ut klimagasser. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre blir oppvarmingen i framtiden.

Lavere utslipp av klimagasser

Vi mennesker kan bremse og etter hvert stanse klimaendringer vi selv har satt i gang. Men klimasystemet reagerer tregt. Gassene vi hittil har sluppet ut vil fortsette å virke på klimaet i mange år framover selv om vi anstrenger oss for å begrense utslippene. Ved å redusere utslippene vil farten på klimaendringene bremses, men klimaet vil likevel fortsette å endre seg så lenge vi lever. Det er først våre barn og barnebarn som får full glede av arbeidet vi legger i å begrense våre utslipp i dag.

Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke klimaendringer er å brenne mindre fossile brensler, slik at utslippene av CO₂ blir mindre. 

Vi kan innrette oss slik at vi bruker mindre energi til transport, oppvarming, kjøling, belysning, elektriske apparater, industriproduksjon og andre formål. Dette kan skje ved utvikling av ny og renere teknologi og ved endring av våre levemåter og forbruksmønstre.
  

Vi kan velge andre energikilder enn fossile brensler. Fornybar energi som vindkraft, solkraft og vannkraft slipper ikke ut klimagasser (i noen tilfeller dannes det klimagasser når planterester råtner i vannkraftbassengene). Heller ikke brensel fra biomasse (ved, halm og annet plantemateriale) bidrar til klimaendringer, så sant nye trær og planter vokser opp igjen der man hogde eller høstet. Kjernekraft slipper ikke ut CO₂ (selv om denne kraftkilden er omstridt av andre årsaker). 
  

I framtiden håper mange at biler kan drives med hydrogen som drivstoff i stedet for bensin. Hydrogenmotorer slipper ikke ut CO₂, men hydrogen må produseres ved bruk av klimavennlige teknologier for at en gunstig effekt skal oppnås.

Kan man rense bort CO₂-utslipp?

Mange typer forurensning kan fjernes ved hjelp av filtre, renseanlegg eller lignende. I dag finnes det ikke noen renseteknologi som effektivt fjerner CO₂-utslipp fra ovner, kraftverk og motorer til en billig nok pris. Men myndighetene og private selskaper i mange land arbeider med å utvikle kostnadseffektive teknologier som kan skille ut CO₂-gassen ved forbrenning av kull, olje og gass, slik at den ikke slippes ut til atmosfæren. CO₂-gassen kan deretter lagres dypt nede i bakken, for eksempel i tomme oljebrønner.

Oljeselskapet Statoil lagrer hvert år ca. én million tonn CO₂ 1000 meter under havbunnen i Utsira-formasjonen på Sleipner-feltet i Nordsjøen. CO₂ blir skilt ut fra naturgassen som blir utvunnet på Sleipner-feltet og sprøytet ned i sandstein som finnes under havbunnen. I denne sandsteinformasjonen er det plass til minst 600 milliarder tonn CO₂, noe som tilsvarer utslippene til alle kraftverkene i Europa i 600 år.

To hindre må overvinnes før denne teknologien kan tas i bruk i stor skala. For det første gjelder det å forsikre seg om at lagrene virkelig er trygge, slik at gassen ikke lekker ut. For det andre må prisen for å skille ut og lagre CO₂ bli så lav at industrien har råd til å ta teknologien i bruk. Det er i dag ingen som vet om, og når, CO₂ kan skilles ut i stor skala til en overkommelig pris. CO₂-utskilling og lagring kan i alle tilfeller bare brukes for store enkeltkilder til utslipp slik som kraftverk og fabrikker. Utslippene fra mindre, spredte kilder som biler, fly, oljefyrte ovner eller gasskomfyrer kan ikke reduseres med denne teknologien.

Redusere utslipp av andre klimagasser

Vi kan også redusere utslipp av klimagasser fra andre kilder enn fossile brensler.

• Ved å stanse avskoging unngår vi at CO₂ frigjøres til atmosfæren. I våre dager pågår avskoging særlig i tropiske områder, når skog erstattes av beiteland, dyrket mark eller annet.
   
• Når organisk avfall råtner for eksempel i avfallsdeponier (søppelfyllinger) avgis den kraftige drivhusgassen metan (CH₄). Ved å samle opp gassen og bruke den som brensel får vi både varme og reduserte utslipp av klimagasser.
    
• Jordbruket bidrar til utslipp av både CO₂, metan og lystgass (N₂O). Mer miljøvennlige dyrkningsmetoder kan redusere disse utslippene.  
   
• Mange typer industriproduksjon gir utslipp av klimagasser, blant annet de fluorholdige klimagassene (HFK, PFK og SF₆). Disse utslippene kan reduseres ved nye produksjonsmetoder.

Ta opp CO₂ fra atmosfæren

Vi kan dessuten øke opptaket av CO₂ i skog, jord og hav.

• Når vi planter skog der det har vært åpent landskap, bindes karbon fra atmosfæren i trærne som vokser. Slik fjernes noe av CO₂-gassen vi slipper ut fra atmosfæren. Men mulighetene for å øke opptaket av CO₂ på denne måten er såpass begrenset at det ikke kan veie opp for mer enn en brøkdel av utslippene vi mennesker står bak. Skogplanting kan også skape problemer – i noen tilfeller fortrenger det jordbruk eller ville dyre- og plantearter som trives i det eksisterende landskapet.
   
• Havet tar opp store mengder CO₂ fra atmosfæren. Noen har foreslått at vi kan øke dette opptaket ved å gjødsle planteplanktonet som binder karbon gjennom fotosyntesen. Det er ikke dokumentert at slike tiltak vil være effektive, og algeoppblomstring etter gjødsling av havet kan ha andre, uheldige virkninger.

Utslipp av klimagasser kommer fra en lang rekke kilder, og derfor trengs det mange forskjellige tiltak for å begrense dem. Men siden en stor del av utslippene kommer fra fossile brensler, må en strategi som virkelig skal monne omfatte tiltak mot utslipp fra fossile brensler.

Hvorfor vedfyring ikke bidrar til klimaendringer

Når vi fyrer med brensel fra biomasse, som for eksempel ved eller flis, frigjøres energi i form av varme, og karbon som går tilbake til atmosfæren i form av CO₂. Hvis det vokser opp nye trær der vi hogget, vil trærne på nytt ta opp CO₂ fra atmosfæren som bindes i ny biomasse. Slik kan man få balanse i CO₂-regskapet. Over tid vil mengden CO₂ i atmosfæren være konstant. Derfor regnes biobrensel som CO₂-nøytral.