Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

1. Endrer mennesker klimaet?

Hvor kommer utslippene fra?

Blant de klimagassene vi slipper ut, gir CO₂ størst bidrag til den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten. CO₂ er viktig fordi vi slipper ut store mengder av denne gassen, og fordi det tar lang tid før den forsvinner fra atmosfæren etter at vi har sluppet den ut. Siden den industrielle revolusjon har mennesker sluppet ut store mengder CO₂ ved forbrenning av fossile brensler som kull, olje, bensin og naturgass.

Fossile brensler er viktigst

Rundt 90 prosent av de menneskeskapte CO₂-utslippene skyldes bruk av fossile brensler. Fossile brensler er en fellesbetegnelse for kull, olje og naturgass. Disse materialene ligger under jordoverflaten eller under havbunnen. De er dannet av planter og dyr som døde for millioner av år siden, og har kjemisk bundet energi som frigjøres når vi forbrenner dem. Ved forbrenningen frigjøres CO₂.

De naturlige utslippene av CO2, blant annet fra planter som råtner, er mye større enn de menneskeskapte. Likevel er vårt bidrag avgjørende. Naturens egne utslipp inngår nemlig i et kretsløp av karbon mellom atmosfæren, havet og plantene på landjorda. For eksempel gir både råtnende trær og dyrs og menneskers utpust utslipp av CO2, mens levende planter og trær tar opp igjen tilsvarende mengder CO2 gjennom fotosyntese.

Når vi brenner fossile brensler, tilfører vi atmosfæren karbon som ikke tidligere var del av kretsløpet. Karbonet kommer fra lagre nede i bakken eller havbunnen som ellers ville blitt liggende i all overskuelig framtid. Når vi brenner kull, olje og gass blir det derfor mer karbon i kretsløpet. Dette gir et overskudd av CO₂ som blir værende i atmosfæren i lang tid.

Avskoging bidrar også 

Forbrenning av ved eller andre former for biomasse (døde organismer) gir også betydelige utslipp av CO₂. Hvis nye trær eller planter får vokse der vi fjernet skogen eller vegetasjonen, vil de nye vekstene ta opp like mye CO₂ som vi slapp ut ved forbrenningen, og kretsløpet vil være i balanse.

Derimot kan permanent avskoging på flere måter bidra til styrket drivhuseffekt. Avskoging vil si å fjerne skog gjennom hogst, brann eller beiting uten at den erstattes med nye trær. Ved å ikke plante ny skog, forhindrer vi at CO₂ i atmosfæren blir tatt opp av nye vekster, og mengden CO₂ vil øke. På denne måten forskyver avskogingen balansen i karbonets kretsløp, og vi får forsterket drivhuseffekt.

Uansett om restene i hogstfeltet brennes eller blir liggende og råtne, vil det gi utslipp av CO₂. Når plantemateriale råtner frigjøres dessuten den svært kraftige, men forholdsvis kortlivede klimagassen metan (CH₄). Både avskoging, jordbruk og avfallsdeponier (søplefyllinger) gir utslipp av metan.

Metan bidrar også

Selv om CO₂ er den viktigste klimagassen, hovedsaklig fordi det er så mye av den, er den ikke den eneste gassen vi er opptatt av. Metan (CH₄) er også en veldig kraftig klimagass, selv om den er forholdsvis kortlivet. På samme måte som CO₂, har metan både naturlige og menneskeskapte kilder. Metan frigjøres naturlig fra våtmarker og plantemateriale som råtner, mens mennesker bidrar med metanutslipp fra jordbruk, avskoging og avfallsdeponier (søppelfyllinger). Andre gasser som bidrar til menneskeskapte klimaendringer er lystgass (N₂O) og fluor-holdige forbindelser fra industri (ofte betegnet HFK, PFK og SF₆).

Rike land slipper ut mest

De største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som EU-landene og USA. For hver innbygger i de rike landene slippes det ut mange ganger så mye klimagasser som for hver innbygger i de fattigste landene (se figur 4). I tiden framover ventes en sterk vekst i utslippene i mange utviklingsland. Når vi regner med hvor mange mennesker det bor i de ulike landene, er Kina i dag det landet som totalt slipper ut nest mest, etter USA. India har økt utslippene med over 50 % siden 1990, og er nå rangert som nummer seks. Det er likevel svært langt igjen før u-landene tar igjen de rike landene når det gjelder utslipp per innbygger.