Hvordan endrer
mennesker klimaet?

Innføring

2. En varmere verden
- hvordan blir den?

Følger for mennesker

Klimaendringer vil virke inn på menneskers liv. De fattige vil bli hardest rammet.

De fattige rammes hardest

Hvis klimaendringene ikke blir for raske, kan de faktisk gi positive virkninger på økonomi og samfunn i deler av verden. For eksempel kan varmere klima gi bedre avlinger i jordbruket i Nord-Europa. Andre steder kan klimaendringer gi tørke og hungersnød. Dermed vil et nytt klima få både vinnere og tapere. FNs klimapanel har gått gjennom virkningene i ulike deler av verden, og slår fast at taperne vil bli betydelig flere enn vinnerne.
  

I eksemplene med flom i Europa og tørke i India, så vi at befolkningen begge steder kan bli hardt rammet av klimaendringer. Selv om områdene ble utsatt for helt forskjellige effekter av endret klima, fikk de alvorlige konsekvenser for samfunn og for menneskers liv. 

Men ble bøndene i India og innbyggere langs elvene i Europa like hardt rammet?

Fattige bønder i India er avhengige av avlingene for å unngå sult og for å overleve, og siden de er fattige, har de liten mulighet til å legge om jordbruket så de kan være forberedt på framtidige år med tørke. Europeere vil neppe bli hjemløse eller oppleve sult på grunn av flom. Det skyldes blant annet at statene de bor i har systemer for å hjelpe dem som blir rammet – og penger til å tilpasse veier og bebyggelse til et endret klima.

De fattige landene vil etter alt å dømme bli hardest rammet av klimaendringer. Vi vil se alvorlige og uheldige virkninger også i industriland, men rikere land har en helt annen mulighet til å tilpasse seg endringene og dempe skadene. På denne måten kan klimaendringene bidra til å forstørre problemer knyttet til fattigdom og øke gapet mellom jordas fattige og rike land.

• Les om konsekvenser av klimaendringer ulike steder i verden
• Les mer om hvem som er sårbare for klimaendringer
  

Hva skjer med næringsliv og økonomi?

Klimaendringene vil som vi ser av eksemplene over virke inn på bosetting, jordbruk, næringsvirksomhet og økonomi. En næring som er svært avhengig av klimaet er turisme. Reiselivsnæringen må forberede seg på endrede betingelser i et varmere klima:

• Vinternedbør i flere tradisjonelle turistområder vil falle som regn istedenfor snø, og kanskje vil vinterturismen i for eksempel Alpene og Skandinavia flytte seg til andre mer snøsikre områder? 
   
• Sør-Europa får høyere temperaturer og mindre nedbør, og vil være utsatt for hetebølger og tørke, jf. situasjonen sommeren 2003. Kanskje vil sommerturismen i Sør-Europa avta fordi det blir for tørt og for varmt?
  

En annen næring som er spesielt avhengig av klima er jordbruket. Du kan lese mer om konsekvenser for jordbruket i temafeltet Mat & klima.

Og hva med menneskers helse?

Klimaendringer får konsekvenser for menneskers helse. Flere og kraftigere hetebølger vil føre til flere heteslag og dødsfall blant eldre og syke mennesker. Titall tusen mennesker er således rapportert å ha dødd i Frankrike sommeren 2003 som følge av den intense heten. I områder som får flere og kraftigere stormer og intense nedbørhendelser vil de rive med seg menneskeliv. Samtidig vil færre mennesker fryse i hjel i mildere vintre.

Et varmere klima vil gi mer gunstige forhold for spredning av sykdommer som overføres via mygg, midd, flått, snegler, krepsdyr og andre dyr. Sykdomsorganismene kan være virus, bakterier, sopp, forskjellige parasittiske ormer og innvollsormer. Denguefeber, gul feber, malaria og schistosomiasis (Bilharzia) er eksempler på slike sykdommer. Mens de tre førstnevnte spres med mygg, spres den siste med en ferskvannssnegl. 
 

Malaria er i dag særlig utbredt i Afrika. Sykdommen dreper mellom en og tre millioner mennesker hvert år, og de fleste dødsofrene er barn. Ved siden av klimaforhold er fattigdom en viktig faktor for utbredelsen av malaria: Rike land klarer som regel å utrydde myggen som sprer sykdommen, selv der klimaet ligger til rette for den.