espere Environmental Science Published for Everyobody Round the Earth
Printer friendly version of this page
Hjem    Innhold    ESPERE international    GIFT2010    Hva er ESPERE?   
Nedre atmosfære
innføring
1. En introduksjon til troposfæren
2. Drivhusgasser
- drivhuseffekten & lys
- drivhusgasser
- biosfæriske utslipp
- brann
* Oppgavesett 1
* Oppgavesett 2
* Oppgavesett 3
3. Ozon og nitrogenoksider
fordypning
     
 

Nedre atmosfære

Innføring

Drivhusgasser og deres virkninger

Drivhuseffekten er svært viktig for livet på jorda. Dersom lufta ikke hadde inneholdt noen drivhusgasser, ville den gjennomsnittlige temperaturen ved jordoverflaten vært omlag 30 grader lavere enn de 15oC som i dag er det globale gjennomsnittet.

 

 

innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
innføringfordypning
 
Greenhouse gases act like a pullover

1. Drivhusgasser fungerer på samme måte som en genser.
Foto: fashion 3sat online

Som vi ser, kan vi trenge en naturlig drivhuseffekt om vinteren, som for eksempel en ullgenser. Men hvis genseren er for tykk, begynner vi å svette. Når menneskelig aktivitet fører til ytterlige utslipp av drivhusgasser, forsterkes den naturlige og nødvendige drivhuseffekten slik at oppvarmingen av jorda blir sterkere. Dette skjer i en mye større skala enn det som har vært tilfellet i løpet av de siste tusenårene. Derfor bekymrer man seg for den globale oppvarmingen og derfor tenker mange på drivhuseffekten som noe negativt. Men det er ikke det naturlige drivhuseffekten som er skadelig. Det er den ekstra drivhuseffekten –  den som forårsakes av menneskene –  som er opphav til alle problemene.

 

Drivhusgasser gjør det samme med varmestrålingen fra jorda som en ullgenser gjør med varmen fra kroppen om vinteren. De holder noe av varmen tilbake og forårsaker et varmt lag rundt jordas overflate.

 

2. Kan du forklare dette bildet med dine egne ord? Etterpå kan du merke området mellom pilene med musa for å få en forklaring på bildet:
-> Lyset som kommer fra sola er for det meste synlig lys. Mesteparten av den skadelige UV-strålingen absorberes av ozonlaget. Men den synlige delen når ned til troposfæren. Dette lyset kan enten reflekteres av de lyse delene av jordas overflate (is, snø) eller skyene, eller absorberes av jordas overflate og varme den opp (symbolisert av det røde fargen).). <-
forfatter: Elmar Uherek
greenhouse effect long wave

Forsøk å forklare hva som skjer på bildet. Etterpå kan du merke området mellom pilene med musa for å få en forklaring på bildet:
-> 3. Varm infrarød stråling (som er usynlig for våre øyne) sendes ut fra jorda. Drivhusgassene i atmosfæren (symbolisert av blå ellipser) tar opp den infrarøde strålingen og sender noe av strålingen tilbake til jorda og noe ut i verdensrommet. <-
forfatter: Elmar Uherek

 

Hvilke gasser bidrar til drivhuseffekten?

Den viktigste drivhusgassen er vanndamp, som bidrar til omlag 60% av drivhuseffekten. Men det er antatt at det globale vanndampinnholdet i lufta ikke har forandret seg i betydelig grad i løpet av de siste århundrene. Derimot har konsentrasjonen av karbondioksid, den nest viktigste drivhusgassen (bidrar med omlag 20%), økt drastisk – fra 280 til 370 ppm* siden førindustriell tid. I tillegg har andelen metan, lystgass og ozon i lufta økt.
Drivhusgassene er sporgasser og utgjør (bortsett fra karbondioksid) 1 milliondel eller mindre av den totale luftmassen.

*1 ppm = ett molekyl per en million luftmolekyler

 

tropospheric greenhouse gases

4. De troposfæriske drivhusgassenes relative bidrag til ”strålingspådrivet” i %, mellom 1750 (før industrialderen) og 2000. Dette er en måte å måle den menneskeskapte drivhuseffekten på. Vi kan se at CO2 har den største virkningen.
Diagram: Elmar Uherek, data fra IPCC TAR.
 

I enkelte vitenskapelige publikasjoner refereres jordas oppvarming til som endring i strålingsbalanse, eller ”strålingspådriv”. Det måles i Watt per kvadratmeter, W/m2.
Siden industrialderen begynte rundt år 1750 og frem til i dag (data fra år 2000) har konsentrasjonene av drivhusgasser økt kraftig som en følge av menneskelige aktiviteter. Tallene til høyre viser hvor mye ”strålingspådrivet” har økt som en følge av de ekstra drivhusgassene i lufta. Kakediagrammet viser det relative bidraget til hver av gassene.

 

Strålingspådriv som skyldes de ekstra drivhusgassene (1750 – 2000) i W/m2 

1.46 CO2  (karbondioksid)
0.48 CH4  (metan)
0.24 KFK 11+12 (klorfluorkarboner)
0.35 trop. O3 (troposfærisk ozon)
0.15 N2O (lystgass)

Data kilde: IPCC TAR 2001

Om denne siden:
forfatter: Dr. Elmar Uherek - MPI for chemistry, Mainz
vitenskapelig kvalitetssikring: Dr. Pascal Guyon - MPI for chemistry, Mainz - 2004-05-12
pedagogisk utprøving: Roland Bergmann + students, Velbert comprehensive school
sist oppdatert: 2004-05-13
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger

 

 top

ESPERE / ACCENT

last updated 04.02.2005 17:50:18 | © ESPERE-ENC 2003 - 2013