|
|
 |
|
Følgende eksperimenter viser deg hvilke gasser som kan opptre som såkalte drivhusgasser (klimagasser).
Du trenger følgende:
|
1 |
tørr, rundbunnet flaske i klart glass |
|
1 |
termometer med 0,1 graders skala |
|
1 |
flaskekork med hull til termometeret |
|
1 |
infrarød lyskilde |
|
1 |
stoppeklokke |
| |
plattform med stativ og klemmer |
| |
karbondioksid |
| |
metan (naturgass) [F+; R: 12; S: 2-9-16-33] |
| |
vann |
| |
uft (komprimert luft eller sykkelpumpe med vanlig luft) |
|
eventuelt |
andre gasser (f.eks. nitrogen, oksygen osv.) |
Rigg opp eksperimentet som i Figur 1:
|
 |
|
|
Figur 1
Rigg for eksperimentet. Lampa trenger å være om lag 20 cm fra flaska.
© 2004 M. Seesing, Tausch Universität-Duisburg-Essen, Duisburg.
|
Stikk termometeret gjennom korken.
Fyll flaska med karbondioksid.
Sett korken i flaska og forsikre deg om at enden av termometeret er midt i flaska.
Varm opp flaska med den infrarøde lampa i fem minutter.
Mål temperaturen hvert 30. sekund.
Gjenta eksperimentet med:
a) luft
b) metan [VÆR FORSIKTIG! Metan er veldig lett brennbart og har lavere tetthet enn luft]
c) luft mettet med vann (tilsett litt vann i flaska og rist den kraftig rett før eksperimentet)
d) andre gasser
Noter temperaturene du måler i tabellen:
| |
temperatur |
|
tid [sekunder] |
karbon-dioksid |
luft (tørr) |
metan |
luft(fuktig) |
. |
. |
|
0 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
30 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
60 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
90 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
120 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
150 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
180 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
210 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
240 |
. |
. |
. |
. |
. |
.. |
|
270 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
300 |
. |
. |
. |
. |
. |
. |
|
Vis resultatene på temperatur-tid-diagrammet. Føy til din egen temperaturskala.
|
Plasser gassene i henhold til evnen de har til å absorbere varmestråling. Begynn med gassen som best absorberer varme.
Skriv følgende symboler i boksene:
>> mye bedre enn; > bedre enn; ~> bare litt bedre enn
Forklar rekkefølgen ovenfor.
|
|
Hvilken av gassende du prøvde ut virker å være den sterkeste drivhusgassen?
Begrunn svaret ditt.
|
|
Om denne siden:
Forfatter: M. Seesing, M. Tausch - Universität Duisburg-Essen, Duisburg, Tyskland
Vitenskapelig vurdering: Dr. Pascal Guyon, Max Planck Insitute for Chemistry, Mainz - 2004-05-10
Oversatt til norsk av Jorunn Gran, CICERO Senter for klimaforskning
Sist oppdatert: 2005-05-09
|
|
|
|
