|
|
 |
|
Sjøvannets tetthet påvirkes av temperaturen og hvor salt det er. Når vannets temperatur stiger på grunn av solvarmen, får vannmolekylene mer energi, det blir større avstand mellom dem og vannet får lavere tetthet. Når temperaturen synker, får molekylene mindre energi, beveger seg ikke like mye og de ligger tettere sammen. Dette gjør at flere hydrogenbindinger oppstår og tettheten øker.
Vannets salinitet er et mål på hvor mye salt som er oppløst. Det desidert vanligste saltet i sjøvann er natriumklorid (vanlig bordsalt), men det er også mange andre stoffer i vannet som påvirker saliniteten. Når vann fordamper fra havet, øker tettheten til vannet som blir igjen, mens tilførsel av regn og elvevann reduserer tettheten. Temperaturvariasjoner og endringer i salinitet rundt om på jorda, resulterer i et hav med en lagdelt struktur med forskjellig tetthet. Vannet med lav tetthet flyter over det med høy tetthet.
Ettersom vi skal se på prosesser som kontrollerer veksten av planteplankton, skal vi konsentrere oss om hvordan temperaturforandringer påvirker den vertikale strukturen i de øverste par hundre meterne i havet.
|
 |
|
|
Svarte sirkler representerer næringssalter, grønne sirkler er planteplankton.
|
|
|
Vår
Om våren varmer sola opp overflatevannet i havet slik at det får lavere tetthet. Dette varme vannet flyter over det kaldere og tettere vannet under, og det er nesten ingen blanding mellom de to lagene. Dette betyr at veksten av planteplankton bare finner sted i overflatevannet. Her er det nok av lys og næringssalter som i løpet av vinteren strømmet opp fra dypvannet. Disse forholdene er utmerkete for planteplantonvekst. Antallet planktonalger stiger raskt og dette kalles våroppblomstringen. |
|
|
|
Sommer
Etter hvert som det blir mer planteplanton, blir næringssaltene i overflatevannet oppbrukt. Siden det er lite blanding med vannet under, stanser veksten av planteplankton når alle de tilgjengelige næringssaltene er brukt opp. Selv om det er noe tilførsel av næringssalter fra atmosfæren og fra remineralisering i overflatevannet, er det lite biologisk aktivitet i tempererte strøk om sommeren sammenliknet med våren. |
|
|
|
Høst
Når dagene blir kortere blir det mindre oppvarming fra sola. Dette fører til at overflatevannet kjøles ned og får lavere tetthet. Fordi det er mindre tetthetforskjell mellom overflatevannet og vannet under, kan de to lagene nå blande seg litt. Noe av det næringssaltrike vannet blandes inn i overflatevannet, og siden det fortsatt er nok lys til fotosyntese, blir det noen ganger en liten algeoppblomstring om høsten. |
 |
|
|
2. Figurene viser hvordan den sesongbetingete oppvarmingen forandrer havets sammensetning og funksjon i de øverste par hundre meterne.
|
|
|
Vinter
På grunn av mindre solvarme blir overflatevannet enda kaldere og får høyere tetthet. Dermed blandes overflatevannet med vannet nedenfor, og næringssalter kommer opp til overflaten. Men selv om det er nok av næringssalter, er det ikke nok lys til effektiv fotosyntese og det er lite vekst. |
|
I tropene er ikke denne syklusen like markert, fordi solstyrken ikke varierer noe særlig gjennom året, og planteplankton kan vokse hele tiden.
Om denne siden:
Forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Tim Jickells - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
og Dr. Keith Weston - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Oversetting: Nicolai Steineger og Erik Steineger Sist oppdatert: 2003-10-16
|
|
|
|
