|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Havet
Innføring |
Havets sirkulasjon
Når solenergien treffer jorda, blir den ikke likt fordelt over hele kloden. Mesteparten av energien kommer inn ved ekvator og dette fører til en stor temperaturforskjell mellom ekvator og de to polene. Bevegelser i både lufta (vind) og i havet (havstrømmer) styres av denne temperaturforskjellen, og fører til at varme transporteres fra ekvator mot polene. Havet står for rundt halvparten av varmetransporten på jorda og er derfor en ekstremt viktig del av jordas klimakontrollsystem. Hvis havets sirkulasjon forandrer seg som følge av den globale oppvarmingen, er det derfor sannsynlig at det blir store endringer i klimaet. Havsirkulasjonen transporterer også oksygen fra lufta og ned i havet, slik at marine organismer kan leve der.
|
|
|
|
|
|
- en tetthetsdrevet sirkulasjon som skyldes forskjellene i tettheten til sjøvannet på forskjellige steder. Sjøvannets tetthet avhenger av temperaturen, og hvor salt det er. Denne bevegelsen kalles den termohaline sirkulasjonen (termo = temperatur, haline = salt).
- en vinddrevet sirkulasjon som forårsaker store overflatestrømmer, som Golfstrømmen.
|
 |
|
|
1. Figur som viser havsirkulasjonen. Den lyse linjen viser den generelle bevegelsen til overflatevannet, og den mørke linjen viser bevegelsen av vannet i dybden. Numrene viser: 1. Golfstrømmen, som transporterer varme fra tropene til Nord-Europa. 2. Nord-atlantisk dypvannsdannelse, som kommer av sterk avkjøling. 3. Antarktisk bunnvannsdannelse, som skyldes sjøisdannelsen rundt Antarktis. Figuren er utarbeidet av NASA.
|
Termohalin sirkulasjon
Den nordlige halvkule
Havsirkulasjonen transporterer overflatevann til polarregionen, der det avkjøles. Denne avkjølingen frigir varmeenergi, som varmer opp luften og kjøler ned vannet. Dermed får vannet høy nok tetthet til å synke ned til havbunnen. Nytt dypvann dannes, og forskyver det gamle mot ekvator. Hovedområdene for denne dypvannsdannelsen er Labrador- og Grønlandssjøene i Nord-Atlanterhavet. Det nord-atlantiske dypvannet strømmer sørover langs havbunnen og gjør plass til mer varmt overflatevann. Kraftig avkjøling foregår også i Beringsjøen i det nordlige Stillehavet, men her hindrer havbunnens form dypvannet i å gå inn i havsirkulasjonen.
Antarktis
Dypvannsdannelse foregår også rundt Antarktis sammen med produksjonen av sjøis. Fordi isen inneholder veldig lite salt, blir vannet saltere og får høyere tetthet der isen dannes. Dette vannet beveger seg langs det antarktiske kontinentet og danner antarktisk bunnvann, som deretter strømmer i alle retninger langs havbunnen.
|
 |
|
|
2. Dette kartet viser de forskjellige forhøyningene i jordens overflate. De bleke fargene på havbunnen er de berglendte områdene. Blandingen av vannet over disse områdene tvinger dypvannet til å stige opp til overflaten. Klikk på bildet for å forstørre!
|
|
|
Når dypvannet sirkulerer strømmer langs havbunnen, treffer det fjellrygger. Dypvannet tvinges derfor oppover mot overflaten. I Sørishavet bidrar også vinden til å blande ut dypvannet og bringe det tilbake til overflaten. Så beveger vannet seg til polene med de vinddrevne overflatestrømmene og fullfører syklusen. |
Den vinddrevne sirkulasjonen
Golfstrømmen
Golfstrømmen er en av de viktigste vinddrevne strømmene. Den transporterer tropisk, varmt vann fra det Karibiske hav og Mexicogolfen, over Nord-Atlanteren til Nord-Europa. Det varme vannet varmer opp luften over seg, og det er denne varmetransporten som gir Nord-Europa et mye varmere klima enn på de samme breddegradene i Nord-Amerika og Stillehavslandene.
|
|
 |
|
|
3. Dette bildet viser tydelig hvordan det varme vannet i Golfstrømmen (i rødt) reiser på tvers av Nord-Atlanteren. Du kan akkurat se Nord-Amerikas kystlinje i venstre hjørne. Bildet er tatt av MODIS (the Moderate Resolution Imaging Spectroradiometer) ombord på NASAs Terra og Aqua satelitter. Klikk på bildet for å forstørre!
|
|
|
For eksempel ligger den årlige gjennomsnittstemperaturen på Iqaluit (64oN, 068oV) i de nordvestlige områdene av Canada på -9,1oC. Til sammenligning er gjennomsnittet i Trondheim (63oN, 010oØ) på +4,8oC. Observasjoner som har blitt gjort over lang tid viser at den gjennomsnittlige temperaturen i Nord-Europa er 9oC høyere enn gjennomsnittstemperaturen på tilsvarende breddegrader andre steder.
Golfstrømmen er et eksempel på en vestlig grensestrøm, en strøm som flyter på den vestlige siden av et stort havbasseng. Den tilsvarende strømmen i Stillehavet er Kuroshiostrømmen, og i Det indiske hav er det Aghulasstrømmen. De finnes på grunn av samspillet mellom havbassengets form, den generelle vindretningen og jordrotasjonen. Alle sammen holder høy hastighet (Golfstrømmen har en gjennomsnittsfart på 1 meter pr sekund, eller 3.6 km/t), er forholdsvis smale (mellom 100 og 200 km brede) og har svært viktig innvirkning på klimaet i regionen. Østlige grensestrømmer oppstår også, men disse transporterer kaldt overflatevann fra polene til ekvator. De er som oftest svakere enn sine vestlige motstykker.
Om denne siden:
Forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Vitenskapelig kvalitetssikring: Prof. Grant Bigg - Department of Geography, University of Sheffield, Sheffield - U.K.
Oversetting: Nicolai Steineger og Erik Steineger
sist oppdatert: 2003-10-01 |
|
|
|
