|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mat & klima
Innføring |
Hvordan klimaendringer påvirker planter
Utslipp av drivhusgasser fører til en rekke miljøendringer. Både temperatur og nedbør vil endre seg. Framtidens atmosfære vil også ha en høyere konsentrasjon av karbondioksid (CO2). Alle disse endringene påvirker (både positivt og negativt) produksjonen av matplanter. Det endelige resultatet skyldes kombinasjonen av endringene i temperatur, nedbør og CO2-konsentrasjon.
|
|
|
|
|
|
Temperaturøkning
Høye temperaturer forårsaker varmestress hos planter. De vokser saktere og produserer mindre frø eller frukt. I noen tilfeller produserer ikke plantene frø eller frukt i det hele tatt, fordi for høye temperaturer gjør plantens pollen sterilt.
En temperaturøkning kan ha en fordelaktig virkning i svært kalde områder, der det ikke er mulig å dyrke planter i løpet av vinteren. I Sibir og det nordlige Europa, vil det for eksempel kunne bli mulig å få fram avlinger en større del av året, og å dyrke frukt som i dag bare finnes i varme områder. Disse eksemplene er illustrert på kartene i kapittel 1, der du lærte om fordelingen av de forskjellige nytteplantene avhengig av klimasonene.
Imidlertid har jordsmonnet i de nordlige regionene ofte en annen struktur enn i de sørlige regionene, på grunn av andre værforhold. Dette jordsmonnet passer ikke for alle plantesorter. Dette betyr at selv om klimaet passer til å dyrke plantene, kan jordsmonnet være en begrensende faktor.
Klimaendringer innebærer ekstremt raske temperaturendringer, så vegetasjonen blir nødt til å tilpasse seg de nye forholdene i løpet av unormalt kort tid. Dette kan skape ytterligere problemer for vegetasjonen.
|
|
|
1. Maisåkre. Foto: Ana Iglesias.
Bilder av maisåkere i Zimbabwe under normale forhold og under en tørkeperiode. Helt til høyre ser du en maisåker i USA. Du kan se hvor forskjellig produksjonen er, avhengig av hvor på planeten vi befinner oss.
|
Tørke (mindre nedbør)
Vann påvirker plantenes vekst og produksjon direkte. Bildene over viser maisåkre i Afrika under normale forhold, og under tørke (ingen produksjon av maiskolber i det hele tatt). I mesteparten av Afrika er det ikke nok vann, selv under normale forhold. I USA dyrkes mais med nok vann, og bildene over viser en tydelig forskjell mellom mais i USA og Afrika.
|
|
|
2. Oversvømte åkre. Foto: Ana Iglesias.
Midt på bildet kan du se den tydelige linjen hvor plantene ikke vokser mer i forgrunnen av bildet. Det brune området har vært oversvømt av elva, og jorda er helt mettet av vann.
|
|
|
Økt nedbør
For mye regn kan føre til flom. Flom kan skade planter, som vi så i første kapittel, fordi røttene ikke får oksygen, og plantene dør. Bildet til venstre viser en tidligere oversvømt åker hvor plantene ikke lenger kan vokse.
|
Økt nedbør uten oversvømmelser kan være fordelaktig i svært tørre områder. Dette ville for eksempel vært tilfelle i Zimbabwe, der bildet over er tatt. Tørke og flom er blant de største bekymringene forbundet med klimaendringene på jorda.
|
Økt karbondioksidkonsentrasjon
Den økte CO2-konsentrasjonen som skyldes forbrenningen av fossilt brensel, har en gjødslende effekt på de fleste planter, fordi CO2 er en del av fotosyntesen. Fotosyntesen overfører vann og karbondioksid til glukose og oksygen ved hjelp av lysenergi. Den forenklede reaksjonsformelen for fotosyntese ser slik ut:
6H2O + 6CO2 + E → C6H12O6 + 6O2
E er energien som trengs for å fullføre reaksjonen, og kommer fra solstråling.
H2O er vann, CO2 er karbondioksid, O2 er oksygen og C6H12O6 er glukose. |
Forskere kan påvise økt planteproduksjonen på åkre eller i vekstkammere, når CO2-konsentrasjonen i atmosfæren stiger. På bildet måler forskere effekten av CO2 på hveteproduksjon.
Dette kan sees på som en av de positive følgene av den stadig økende bruken av fossilt brensel. Men de negative følgene er som regel mye større enn de positive.
|
|
|
|
3. Forskere måler CO2-effektene på avlinger. Bildet kommer fra Free-Air CO2 Enrichment Project (FACE). USDA.
|
|
Om denne siden: Forfatter: Marta Moneo og Ana Iglesias- Universidad Politécnica de Madrid - España Vitenskapelig kvalitetssikring: Alex de Sherbinin - CIESIN, Columbia University - USA og Lily Parshall - Goddard Institute for space studies, Columbia University - USA Pedagogisk utprøving: Emilio Sternfeld - Colegio Virgen de Mirasierra - España Sist oppdatert: 12/05/2004 |
|
|
|