Mat & klima

Innføring

Jordbrukets bidrag til drivhuseffekten

I løpet av det siste århundret har jordbruket blitt drevet stadig mer intensivt. I dag er åkrene så store, og produksjonen så høy at det de fleste steder er umulig å drive moderne jordbruk uten hjelp fra maskiner og pesticider.

Både karbondioksid (CO₂), lystgass (dinitrogenoksid, N₂O) og metan (CH₄) finnes naturlig i atmosfæren. Den drastiske økningen de siste årene er i all hovedsak et resultat av menneskelig aktivitet. Andelen CO₂ som kommer fra jordbruket utgjør 15 - 20% av den totale mengden som kommer fra menneskelig aktivitet.

Alle disse gassene er såkalte drivhusgasser, og de er store bidragsytere til økningen i drivhuseffekten på jorda.

Bruk av fossilt brensel

Moderne intensivt jordbruk krever mye større energitilførsel enn tradisjonelle jordbruksmetoder, fordi det er avhengig av maskiner i de fleste ledd (oppdyrking, innhøsting, transport eller bruk av pesticider). 17% av det totale energiforbruket i USAs økonomi brukes i forbindelse med matproduksjon. Dette tilsvarer et årlig forbruk av om lag 1500 liter bensin per person, bare for mat.

CO₂ i jordsmonn og skoger

Men det er ikke bare bruken av fossilt brensel som slipper drivhusgasser ut i atmosfæren. Avskoging og den intensive oppdyrkingen av jordbruksområder er også effektive måter å øke utslippene på.

Skog kan oppta mye CO₂. Som du vet tar planter opp CO₂ for å vokse (i fotosyntesen), og trær trenger mye større mengder enn kulturplanter, ettersom de skal vokse seg mye større. Det er også ganske høy fuktighet i skogen, og dette hjelper også i lagringsprosessen. Når trærne hugges, senkes derfor potensialet for CO₂-opptak, ikke bare i trærne, men også i all den tilhørende vegetasjonen og i lufta. I tillegg frigjør nedbrytingen av det organiske materialet store mengder CO₂. Vi regner med at mer enn 15 % av de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser kommer fra avskoging på jorda.

Jordsmonnet kan også oppta og lagre mye CO₂ , siden det inneholder store mengder organisk materiale som inneholder karbon. Intensiv oppdyrking av jord, fører derfor til veldig raske CO₂-utslipp. Når jorda er bearbeidet slipper mer oksygen inn og mer CO₂ ut, fordi det organiske materialet brytes lettere ned og frigjør CO₂.

Forandringer i størrelsen på de tropiske skogene mellom 1990 og 1995

Årlig forandring       (millioner hektar)         [%] 
Tropisk Afrika           -18.5                -0.7
 Tropisk Asia              -15.3                -1.1 
 Tropisk Amerika       -28.5                -1.3

Verdens avskogning (Font: FAO 1997). Forandringer i størrelsen på de tropiske skogene mellom 1990 og 1995. Årlig forandring (millioner hektar og %)

For å få en idé om størrelsesforholdene, så kan du tenke på at 30 millioner hektar er et areal på størrelse med Norge, Italia eller Polen.

Lystgass og metan fra jordbruksavfall

Lystgass (N₂O) kommer fra en rekke forskjellige biologiske kilder i jorda, vannet og avfall fra husdyrhold. I løpet av de siste to århundrene har menneskelig aktivitet økt N₂O-konsentrasjonen med 13%. De viktigste aktivitetene som produserer N₂O er forbrenning av fossilt brensel, bearbeiding av jorda i landbruket, industrielle kilder, og bruken av nitrogenholdig kunstgjødsel. Utslipp av metan (CH₄) skyldes først og fremst risdyrking, kyr og andre drøvtyggere. Utslippene av drivhusgasser som skyldes husdyrhold er veldig forskjellige fra sted til sted, og kommer an på dyreslag, hva de spiser, miljøforhold etc. Utslippene av disse gassene har ikke blitt målt lenge nok, og forskerne vet ikke sikkert hva effekten vil være under ulike klimaforhold.

Ris og metanproduksjon

Hvorfor er risproduksjon en så stor metankilde? Metanmolekylene (CH₄) produseres av blågrønne bakterier - mikroskopiske organismer som lever i vannet (i det som vanligvis kalles ”anaerobe forhold”, fordi det er nesten oksygenfritt). Ris er en av de plantene det dyrkes mest av på jorda, og mesteparten dyrkes i jordsmonn som står under vann. Dette er grunnen til at rismarkene er så store metanprodusenter.

Hva jordbruket kan gjøre med drivhusgassutslippene

Som vi nettopp har sett, er jordbruket en stor drivhusgasskilde, men dette kan endres hvis man gjør en innsats. Jordbruket kan bidra til å redusere drivhusgassutslippene ved å bruke metoder som fremmer CO₂-opptaket i jordsmonn, biomassen i avlinger eller trær. Eksempler er mindre  nydyrking¸ og å stoppe avskogningen for å skaffe mer åkerland. Ytterlige reduksjoner kan oppnås ved å minske bruken av fossilt brensel i jordbruket. Å redusere bruken kjemikalier til et hensiktsmessig nivå og å forbedre effekten av kjemikaliene vil også bidra til et mer ”rent” jordbruk.

Tørrlandsdyrking av ris (dvs bruke rissorter som ikke må stå med røttene i vann), ville redusert metanutslippene, men avlingene ville blitt mye mindre, så dette ser ikke ut til å være en realistisk løsning. Imidlertid finnes det muligheter, som å gå over til andre rissorter, endre vannressursforvaltningen, eller bruken av tilsetningsstoffer i jorda, som ikke vil påvirke, eller i beste fall forbedre produksjonen. Totalt kan jordbruksrelaterte utslipp reduseres med opp til 35% innen år 2020.

Relaterte sider:

Mer om drivhuseffekten:
Lower atmosphere - Basics - Greenhouse, light and biosphere - Greenhouse effect and light
Lower atmosphere - Basics - Greenhouse, light and biosphere - Greenhouse gases

Om denne siden:

forfatter:  Marta Moneo og Ana Iglesias- Universidad Politécnica de Madrid - España
Vitenskapelig kvalitetssikring: Alex de Sherbinin - CIESIN, Columbia University - USA og Lily Parshall - Goddard Institute for space studies, Columbia University - USA
Pedagogisk utprøving: Emilio Sternfeld - Colegio Virgen de Mirasierra - España
Sist oppdatert: 12/05/2004