Havet

Innføring

Aerosoler og klima

Så snart dimetylsulfid (DMS) går inn i atmosfæren, reagerer det med andre kjemikalier og danner sulfataeorosoler. Aerosoler er partikler eller dråper som svever i lufta. Disse sulfataerosolene er svært viktige for klimaet. De reflekterer sollys tilbake til verdensrommet, og kan også forårsake skydannelse. Begge disse prosessene hindrer sollyset i å nå oss. Det betyr at sulfataerosolene bidrar til å kjøle ned jorda.

Både svoveldioksid (SO₂) og metansulfonsyre (MSA - CH₃SO₃H) dannes når DMS overføres til sulfataerosoler. Svoveldioksid går deretter over til svovelsyre (H₂SO₄). På den måten påvirker DMS atmosfærens syreinnhold. Svoveldioksid dannes både fra DMS og som en følge av forbrenningen av fossilt brensel (f.eks. kull). MSA dannes bare fra DMS, og er derfor en god indikator på svovelutslippene fra havet til atmosfæren.

Svovelsyren kan reagere med amoniakkgass (NH₃), som også produseres av planteplankton, og danne ammoniumsulfataerosoler. Både svovelsyre og ammoniumsulfat fungerer som såkalte kondensasjonskjerner. Dette er partikler som tiltrekker seg vann, slik at vanndampen kan kondensere til skyer. Kondensasjonskjerner er nødvendige for at skyer skal kunne dannes.

Hvordan påvirker DMS klimaet?

1. Figuren viser hvor viktig de marine svovelkildene er for klimaet vårt. DMS står for dimetylsulfid, den viktigste svovelholdige gassen som blir produsert av noen planteplanktonarter. CCN står for kondenseringskjerner (cloud condensation nuclei), aerosolene som må være tilstede for at det skal dannes skyer. SO₂ er gassen svoveldioksid, et mellomstadium når DMS går over til sulfataerosoler. Forfatter: Lucinda Spokes

Direkte avkjøling av jorda

Sulfataerosoler kan absorbere eller reflektere sollyset direkte, og dermed hindre det i å nå jordoverflaten. Ved å forhindre at solenergien når oss, bidrar sulfataerosolene til å holde jorda avkjølt. Denne avkjølingseffekten motvirker til en viss grad oppvarmingseffekten fra karbondioksid og andre drivhusgasser.

Indirekte avkjøling av jorda

Ved å fungere som kondensasjonskjerner og sette i gang skydannelse, har sulfataerosolene også en indirekte avkjølingseffekt på klimaet vårt. Jo flere hvite skyer som dannes, dess høyere blir jordas albedo. Albedo er et mål på hvor mye sollys som reflekteres tilbake til verdensrommet. Hvite overflater, som skyer og is, reflekterer store mengder sollys tilbake til verdensrommet, mens store mørke overflater, som havet, absorberer sollys effektivt.
Fordi skyer sender mye sollys tilbake til verdensrommet, har de en avkjølende effekt på jorda.
Over havet er mengden sulfataerosoler en av de viktigste faktorene som styrer omfanget og sammensetningen av skyer.

Skyer, snø og is har høyt albedo, og kan reflektere mye sollys tilbake til verdensrommet. Vannflater og skoger har lavt albedo - de absorberer mye solenergi og reflekterer bare en liten andel tilbake til verdensrommet. Globalt reflekteres omkring 30% av det innkommende sollyset tilbake til verdensrommet, 50% absorberes av jorda og rundt 20% absorberes i atmosfæren av gasser, aerosoler og skyer.

Planteplanktonet er altså både den viktigste faktoren for surhetsgraden i lufta over havet, og en viktig kilde for aerosoler og kondenseringskjerner. Derfor påvirker planteplanktonet klimaet ved å avkjøle jorda. I dag vet vi ikke nøyaktig hvor mye DMS bidrar til avkjølingen av jorda.

Ta en titt på emnet Skyer og partikler for flere detaljer om hvordan aerosoler og skyer påvirker klimaet vårt.

Om denne siden:
forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger. Sist oppdatert: 2003-10-15