|
|
 |
|
|
|
|
| |
|
|
|
Havet
Innføring |
Andre gasser fra havet som er viktige for klimaet - 2
Noen av de gassene som dannes i havet brytes ikke ned i troposfæren, som er det nederste laget i atmosfæren. De kan nå det helt opp til det øverste laget, stratosfæren. Stratosfæren er svært viktig for klimaet vårt, og inneholder ozongass som beskytter oss mot de skadelige ultrafiolette strålene fra sola. I stratosfæren finner man også et lag av sulfataerosoler som hindrer en del av energien fra sola i å nå jorda. Selv om stratosfæren ligger mer enn 11 km. over jordoverflaten, kan gasser fra havet påvirke dens kjemiske sammensetning.
|
|
|
|
|
|
Lystgass (dinitrogenoksid, N2O)
En annen viktig biologisk produsert gass er lystgass. Fordi den ikke brytes ned i troposfæren, har den en veldig høy levealder i atmosfæren, rundt 120 år.
Hvor kommer lystgass fra?
Den største kilden til lystgass er bakterier i jordsmonnet, spesielt i tropene. Utslippene har økt over tid, trolig på grunn av økt bruk av gjødsel. Havet er også en veldig viktig kilde, særlig elvemunninger og kystfarvann. Her produseres lystgass av bakterier som omdanner nitrogenforbindelser til næringssalter.
|
Hvorfor er lystgassutslipp skadelig?
I troposfæren er lystgass en 275 ganger kraftigere drivhusgass enn karbondioksid, og bidrar sterkt til global oppvarming. Fordi den har en så lang levetid i atmosfæren, kan den nå helt opp til stratosfæren og påvirke klimaet der også. I stratosfæren blir lystgass brutt ned av ultrafiolett stråling, og produserer nitrogenoksidradikaler. Disse er involvert i ødeleggelsen av stratosfærisk ozon. Selv om ozon er et problem i troposfæren, trenger vi stratosfærisk ozon for å beskytte oss mot ultrafiolett stråling.
|
|
|
|
Utslipp av lystgass fra kystfarvann vil sannsynligvis øke etter hvert som klimaet blir varmere og vannstanden blir høyere. Økt eutrofiering kan også føre til en større produksjon av lystgass. Man har allerede sett at lystgassutslippene på den indiske kysten har økt på grunn av menneskelig aktivitet.
|
Karbonylsulfid (COS)
Karbonylsulfid er den vanligste svovelgassen i atmosfæren. Den dannes først og fremst i havet, men noe kommer også fra industrien.
Hvor kommer marint karbonylsulfid fra?
Marint karbonylsulfid dannes ved at sollys treffer svovelholdig organisk materiale i de øverste lagene av havet, særlig i kystfarvann. Fordi det ikke løses enkelt opp i vann, går det lett opp i atmosfæren.
Hvorfor er karbonylsulfid viktig?
Fordi karbonylsulfid ikke brytes ned i troposfæren, kan det på samme måte som lystgass nå opp til stratosfæren. Her konverteres gassen til sulfataerosoler, som reflekterer sollys tilbake ut i verdensrommet og på den måten hjelper til å avkjøle planeten vår.
Om denne siden:
Forfatter: Lucinda Spokes - Environmental Sciences, University of East Anglia, Norwich - U.K.
Oversatt og bearbeidet av Nicolai Steineger og Erik Steineger
Sist oppdatert: 2003-10-01
|
|
|
|
